Generasjoner gjennom tid
Treff 1,901 til 2,000 av 2,096
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1901 | Objekter som blir henvist til av dette notatet manglet. De er derfor blitt opprettet da du kjørte Kontroller og Reparer på 27.06.2015 14:04:11. | Ånensen Gausdal, Lars (I1662)
|
| 1902 | Objekter som blir henvist til av dette notatet manglet. De er derfor blitt opprettet da du kjørte Kontroller og Reparer på 27.06.2015 14:04:11. | Eigeland, Torger (Torje) (I1861)
|
| 1903 | Objekter som blir henvist til av dette notatet manglet. De er derfor blitt opprettet da du kjørte Kontroller og Reparer på 27.06.2015 14:04:11. | Byström, Margreta (I2049)
|
| 1904 | Objekter som blir henvist til av dette notatet manglet. De er derfor blitt opprettet da du kjørte Kontroller og Reparer på 27.06.2015 14:04:11. | Stigansen Gausdal, Ånen (I2471)
|
| 1905 | Objekter som blir henvist til av dette notatet manglet. De er derfor blitt opprettet da du kjørte Kontroller og Reparer på 27.06.2015 14:04:11. | Ånensen Gausdal, Stigan (I2539)
|
| 1906 | Objekter som blir henvist til av dette notatet manglet. De er derfor blitt opprettet da du kjørte Kontroller og Reparer på 27.06.2015 14:04:11. | Ekström, Gustava (I2686)
|
| 1907 | Objekter som blir henvist til av dette notatet manglet. De er derfor blitt opprettet da du kjørte Kontroller og Reparer på 27.06.2015 14:04:11. | Ågedal, Torun (I3196)
|
| 1908 | Objekter som blir henvist til av dette notatet manglet. De er derfor blitt opprettet da du kjørte Kontroller og Reparer på 27.06.2015 14:04:11. | Eilivsen, Chrisoffer (I3643)
|
| 1909 | Odel i Tryland. | Svensen, Torkell (I2265)
|
| 1910 | Også kjent som Ånensdatter | Aanensdatter Steinsland, Anna (I2442)
|
| 1911 | Ola tok navnet Asphaug fordi han vokste opp på gården Asphaug i Rindal. Ola had the name Asphaug, because he bring up at that place after his mothers death. | Johnsen Asphaug Nergaard Asphaug, Ola (I7236)
|
| 1912 | Olav Jakobsson Høyem, lærar frå Byneset som gav ut skulebøker i si eiga landsmålsform. Han kjempa for eit skriftspråk som låg nær talemålet i Trøndelag. Høyem var fødd på Byneset ved Trondheim 5. september 1830 og døydde 13. februar 1899. Etter lærareksamen frå Klæbu seminar i 1850 arbeidde han som lærar og telegrafist både i Trondheim og Kristiansund, til han i 1864 vart tilsett som setelkontrollør ved Noregs Bank i Trondheim. Høyem var ein ihuga opplysingsmann som ville gjere både verdslege og religiøse emne lettare tilgjengelege for folk. Difor skreiv han mykje i avisene, engasjerte seg for folkehøgskulane og venstrepolitikk og gav ut fleire bøker. Høyem syntest Aasen-målet var for stivt, og han la tekstene sine nærmare den daglege dialektbruken i Trøndelag og på Austlandet. Dei viktigaste bøkene hans er Barn-lærddomen eller den litle katekjesen (1873) og Den helige saga og kjørkjesaga (1881), Høyem skreiv også bøker som Bondehjelpar i ny mynt, mål og vegt (1876) og Tysk gjort let ved norsk bygdamål og landsmål (1889). [Kilde: Allkunne.no] | Jacobsen Høyem, Olav (I12512)
|
| 1913 | Olav svara: Eg kjenner deg kje godå fø eit lam for meg."f" 1594 | Eielsen Kvinlog, Olav (Ole) (I3482)
|
| 1914 | Ole Brun ble fenrik reformé ved 3. trondheimske infanteriregiment den 16. august 1733, virkelig fenrik den 17. september 1734, premierløitnant ved samme regiment den 5. oktober 1736, kaptein ved regimentets landevern den 10. oktober 1752, kaptein ved regimentets linje og sjef for Strinda kompani den 30. juni 1756, sjef for malmvikske kompani ved landevernet ved sistnevnte regiment fra 8. desember 1761 til 5. juli 1764 da landsvernet ble sløyfet. | Frantzen Brun, Ole (I5959)
|
| 1915 | Ole får skjøte av sin far 25 mai 1741 på 1 1/2 vog i garden Sæter. | Nilsen Fladmark, Ole (I4056)
|
| 1916 | Ole fikk den fjerdedelen av Store Brå nedre (G.nr.2, Br.nr.4) som faren delte opp og som fortsatt hadde navnet "Store Brå", 25 november 1809. Ole solgte gården i 1936 til Peder Olsen Vold fra Hugdal i Støren. | Larsen Brå, Ole (I12909)
|
| 1917 | Ole Olsen Bakken (også kalt Bak eller Ormhaug, f. 1770). Han var opprinnelig lærer på Røros. I 1794 giftet Ole Olsen Bakken seg med Marit Jakobsdatter Kuråsen, som var enka etter hans farbror (onkel) Erik Mikkelsen Bakken. Ole Olsen Bakken og Marit Jakobsdatter flyttet i 1802 med Marits datter Ingeborg Eriksdatter (og trolig ei yngre datter av Marit) til gården Nedre Tesli på Strinda ved Trondheim. I følge slektsnotat fra Frøset Østre arvet de denne gården etter en Borchgrevink som eide gården og bodde der. I Strinda bygdebok står det mer presist at Ole Olsen Bakken kjøpte gården «Overvik 461» på Tesli av løytnant Leonhard Mortenson Borchgrevink i 1803 for «3635 rd. og kår» og videre at «...det nuværende Nedre Tesli, svarer omtrent til det gamle Øvre Viken matr.nr. 461». I følge bygdeboka eide han fra 1819 også Øvre Tesli, som han overdro til en svigersønn i 1830. Videre forteller bygdeboka om Ole Olsen Bakken: «Han var senere kjent under navnet Ole O. Teslien, var en ansett og dyktig mann og var 2nen stortingsrepresentant for Søndre Trondhjems amt i 1818. Han var også medlem av stortingsdeputasjonen ved Carl Johans kroning samme år og fikk som sådan kroningsmedaljen i sølv.» | Olsen Bakken, Ole (I5432)
|
| 1918 | Ölme AI:24 514560 7/16 | Jonsson, Johan (I1525)
|
| 1919 | Omkom 13. september 1941 da d/s Richard With ble torpedert utenfor Rolfsøyhamn, Finnmark, på vei fra Honningsvåg til Trondheim. | Kofoed, Ingolf (I15071)
|
| 1920 | Omkom i Nordishavet. Var på båten "Håbet". | Nilsen Fjotland, Ånen Tobias (I3523)
|
| 1921 | Omkom ved skipsforlis sammen med 2 sønner. Var anført som skipsfører og kaptein på barken "India" ved forliset. | Toft, Jan Marcilius Lindved (I1507)
|
| 1922 | Oppført i Eilert Sundts fanteregister 1865 i Kvæfjord, Troms | Henriksen Rossing, Henrik (I4181)
|
| 1923 | Opphavet til Karl Karlsens andre kone, Lisbet Tomsdtr. er noe diskutert. Vi vet at Lisbet hadde ei moster (tante) som også bodde i Lyngdal. Juliane Gording el. Gorden. Hun hadde visstnok bodd på ytre Berge først og vært gift med en løytenant Rose (de la Roche?). Senere var hun gift med en Ole Pedersen. Ei tid bodde Julianne på Kvelland, men fra 1.8. 1708 til sin død 15.3. 1710 hadde hun tilhold hos kaptein Schlinge på østre Rom. | Tomasdatter, Elisabet (I1263)
|
| 1924 | Oppsitter på gården | Nils (I3836)
|
| 1925 | Ordfører Leinstrand herredsstyre 1901-28. Stortingsrepresentant 1931-36. Samtidig med bl.a. Johan Nygaardsvold og Johan Falkberget. I okt.1942 ble han arrestert av Statspolitiet og innsatt på Vollan i Trondheim, men igjen løslatt etter en ukes opphold, antagelig på grunn av høy alder. | Olsen Leinum, Simon (I0968)
|
| 1926 | Ordfører på Byneset 1860-63 og 1878-87. | Christiansen Rye, Lars (I12652)
|
| 1927 | Orm hadde gården Førlandsås.Orm var gammel og "veikhelsa" i 1681. | Torgrimsen Fjotland, Orm (Vorm) (I2105)
|
| 1928 | Overdro gården til broren Jon og flytte til Litjstuggu Tok til seg brordatter til Ingeborg Ingeborg Jonsdatter Gylland | Sivertsen Gunnes, Lars (I8820)
|
| 1929 | Overtok Brå nedre-vestre, Nygård i 1871. | Sivertsen Brå, Peder (I12932)
|
| 1930 | Overtok denne parten (løpenr. 553) i 1828 fra faren Ånen som arvet denne etter sin mor i 1827 | Ånensdatter Bringsjord, Salventine Tobine Laurentsia (I3742)
|
| 1931 | Overtok Ekren i 1820 for 575 spd og kår. To år senere kjøpte han også Stav øvre 1. | Olsen Ekren, Mons (I0725)
|
| 1932 | Overtok etter sin far hus nr. 84 i Kjerkgata. | Eliassen Prytz, Rasmus (I10689)
|
| 1933 | Overtok halve bygselbruket på Bringsjord omkring 1650. I 1654/55 fikk han hånd om den andre halvparten. | Trondsen Bringsjord, Stener (I1618)
|
| 1934 | Overtok halve gården Sørnypan, Sørnypan 1 etter faren for 800 rdl. | Olsen Sørnypan, Anders (I4987)
|
| 1935 | Overtok Jellein Søndre etter faren | Mensen Gellein, Halvor (I6913)
|
| 1936 | På odels-skattemanntallet i 1624 nevnes Aasmund som eier av: 2 huder i Augland, 2 eng. i Aurebekk, 3 huder i Søndre Tofteland i Søgne, 1 1/2 hud i Dømmesmoen i Fjære og 1 geiteskinn i Løland i Iveland. | Taraldsen, Aasmund (I1520)
|
| 1937 | På skiftet etter Eivind Anderson (far), Moi 7.april 1620 får datteren Guri halvparten av Berhus og halvannen engelsk i Haanes, og femteparten av halve Berhusskogen til øksegang (vedhogst). | Eivindsdatter Mosby, Guri (I1444)
|
| 1938 | På Throndhjems tugthus lod jeg en ung, livlig fant omstændelig fortælle mig sit hele levnetsløb, og af tugthusprotokollerne og senere ved mundtlig samtale med nabofolkene ved den gård, hvor han var opfødt, fik jeg den nøiagtigste stadfæstelse på hans fortælling. I det Nordenfjeldske levede en kvinde ved navn Nordlands-Maren; hun havde mange sønner og døttre og må have været meget berømt imellem fanterne, siden også mange andre ansåe det for en ære at nedstamme fra hende og derfor udgive sig for hendes børn. Hin fant var denne kvindes virkelige søn. Moderen blev anholdt og sat på Throndhjems tugthus, hvor hun døde, og gutten, som endnu ikke var årsgammel, blev ved foranstaltning af fattigkommissionen i Ørkedals præstegjeld indsat til opfostring hos en bondefamilie. Her voxede han op og blev efter hans eget udsagn afholdt af sine pleieforældre, som om han skulde været deres eget barn. Rigtignok var han temmelig vilter, og nabokonerne spøgte ofte med hans pleiemoder over hendes gode tro til «Martin fantegut» og spurgte hende, om hun nogensinde havde hørt, at det var gjørligt «at få en buhund af en varg;» men gutten var godmodig og snild og havde godt nemme, og den brave pleiemoder håbede trøstig, «at de nok skulde få se, at der skulde blive folk af Martin.» Martin blev konfirmeret med godt lov for christendomskundskab, og pleiemoderen havde det bedste håb om ham, da han derefter forlod hende for som tjenestegut på en anden gård at sørge for sig selv. Et halvt års tid gik det også her godt; men en aftenstund - han havde for en forseelse fået en vist ikke overdreven irættesættelse af sin husbonde - gik han afsted, vandrede hele natten, og kom om morgenen ind til en gammel kone, som gav den sultne mad, og på spørgsmål om, hvor han skulde hen, svarede han: «Hvor tåen viser fram.» Den her udtalte maxime fulgte han siden uafbrudt. Først traf han på landeveiene en ældre broder, en routineret fant, som dog ikke længe vilde have ham i sit følge, «da han intet havde lært endnu.» Så kom han «i lære» hos en gammel skorstensfeier og «tullede» siden som en «småvandring» omkring på egen hånd med en skraber og feiekost. Den i det throndhjemske vel bekjendte «Stolpestu-smed,» som jeg måske senere kommer til at omtale, indviede ham i den noget mere anseede kunst at pudse kakkelovne, og nu var hans tilstand betydelig forbedret. Men endnu var han kun en småvandring. Derfor indgik han et kontraktsforhold med «Svenske Pøion,» en gammel tater, som skulde lære ham hestedoktoriets mysterier, imod at han skulde følge den gamle på markeder, stå ham bi i slagsmål o.s.v. Her «lærte han meget,» navnlig også rommani, og ved sin patrons hjælp kom han efter udstået lære i besiddelse af et pas som hestedoktor og var dermed rykket opp i «storvandringernes» kaste. I en kro traf han en svensk tater med to døttre; han hørte, hvorledes disse i det hemmelige fantesprog aftalte, at den ene af pigerne under kjærligheds maske skulde frastjæle ham hans lommebog; men han viste dem, at han havde forstået det hele, og således endte den historie, at han blev taterens svigersøn og eier af hans ene hest. Fra nu af flakkede han hele Sverige og Norge over, og hans liv var en række af altid mere dumdristige fantestreger, som selv ikke hans straf i Throndhjems tugthus fik gjøre ende på; thi han rømte, brød samme nat ind på en bondegård og stjal de fornødne klæder, sad så næste morgen, en søndag, som en from vandringsmand i en husmandsstue, hvor han vandt folkets yndest ved af psalmebogen at forelæse dagens evangelium, da eieren af det blommede halstørklæde, han havde på, tilfældigvis kom ind og greb ham. - Således gav han hine bondekoner ret i, at det ikke er så let at få vargen tæmmet til buhund. | Henriksen Holte, Magnus Andreas (I4185)
|
| 1939 | På tinget I 1728 sto Elling fram på tinget, kalla seg "ein gammal svak mann", og klaga over at sonen, og einaste hjelpa i alderdomen, var utskriven til matros. Det er usikkert om han på denne måten fekk sonen fritatt frå militærtenesta. (Vatne bygdebok.) Dette tyder på at dei yngre sønene anten har flytt vekk frå bygda eller er døde på denne tida. | Larssen Eidsvik, Elling (I9711)
|
| 1940 | På tinget i Vadsø de 22. august 1685 ble det opplyst at det var 3 borgere (handelsmenn) i Vadsø prestegjeld. 1. Underfogden Otte Bang hadde fått handelen med sin hustru som var enke. Da han for 8 år siden (i 1677) overtok handelen, skyldte hans kone Jakob Andersen i Bergen 2300 rdl. Siste vinteren var gjelden vokst til 3030 rdl. Han hadde siste vinter fått varer for 545 rdl og sendt tilbake 670 våg fisk [12408 kg og lik 335 rdl]. Han handlet med 19 nordmenn og 25 finner, foruten finnedrenger, finnekoner og finnetøser. Han gjorde avregning med dem hver høst i 2 lagrettsmenns nærvær. Han hadde i 1684 tilgode 6383 våg fisk [118213 kg]. Han hadde siden sist høst levert bøndene varer til en verdi av 1083 våg fisk [20057 kg / 541 rdl] og fått igjen fisk og tran - til en verdi av 804 våg fisk [14890 kg / 402 rdl]. Han måtte selv betale frakt av sine varer til og fra Bergen og sto selv for risikoen. Otte Bang beklaget seg over at innbyggerne la seg så mye etter å holde fe at de av den grunn forsømte sitt fiskeri. Han hadde siste sommer solgt 5 pnd mel [2,34 kg] for 5 våg fisk [92,6 kg]. (fra Johan Beronka, Vadsø bys historie, 1933) [Red.mrk. i egne klammer] Som man ser av overstående så økte gjelda til Bergen. Nødstilt var de dog ikke for da kona Kirsten døde i 1687 kunne skiftet etter henne dele ut 360 rdl til hver av de 5 barna hennes, mens Otte fikk beholde boet. I skiftet etter Otte i 1691 ble nettoformuen på 500rdl. (fra Einar Niemi, Vadsøs historie 1, 1983) | Knutsen Bang, Otte (I13825)
|
| 1941 | Peder fikk i 1836 kjøpt "Store Brå" av Ole Larsen Brå. | Olsen Volden, Peder (I12914)
|
| 1942 | Pehr bodde med sin familj på gården Gärdsmyra, Vendel församl.Tvillingarna Anna Mathilda och Carolina dog 26 mars 1867, en mångamla. Dottern Anna Stina dog 6 nov 1865, en mån gammal. | Pehrsson, Per (I2407)
|
| 1943 | Personalhistorisk Tidsskrift 1. Bind, side 192. Utdrag af St N K Begravelsesprotokoll . side 208, Madam Franscisca Assessor Hans Kochs Enke købte Gravstedet 1720. Hun bodde i Kjøbenhavn i Pilestredet på hjørnet av Regnegate I et brev datert Kjøbenhavn 19/10. 1693 signerer hun :Franswiis Hans Koches I P H II- 6 -299 finnes opplysninger fra skiftet etter Povel Juel hvor også Fransisca nevnes. "Min Broder og Befulmektigede Ditlev Vibe-Juel faar under Magistratens Konsens akkordere med Md. Kock for de Aaringer, Barnet hos hende haver været, hvorved der vel vil afgaa en Del eller alt, hos Assessor. sal. Grønbech Fyhn med Renter Barnet er udlagt". Fra velædle Fru Assessor Jens Kocks findes en Fordring paa Povl Juels Bo for Kost og varme for ham og Barnet fra 15.Okt. 1721 til 8.Marts 1723, Det synes som om barnet ogsaa derefter har oppholdt seg hos hende og tilsidst har kommet til Assessor Grønbech Fyhn. Rapheal Lund Juel blev beskikket til Værge, thi 25. Juni 1733 kvitterer Francisca sal. Ass Grønbech Fyhn for 100 Rdlr., som hun af Sekretær Seckmann paa Hr. Raphael Lund Juels vegne for hans Myndling Hans Thomas Juel har bekommet Af ovenanførte synes at fremgaa, at Povel Juels Søn er kommet tilbage til sin Slægt i Norge. Povel Juel blev pga landsforæderi henrettet 8. mars 1723 | Jensdatter Kjelstrup, Franziska (I9684)
|
| 1944 | Peternilla var bare 2 år gammel da foreldrene døde. Ves skifte ble det ble bestemt at Peternilla Ingebrigtsdatter skulle bli hos sin morbror Axel Rasmussen på Røros. Hvis barnet døde før sitt fylte 6 år, skulle hennes arv gå til de nærmeste fødte arvinger. Men Peternilla vokste opp og ble gift. | Ingebrigtsdatter Opdal, Peternille (I11163)
|
| 1945 | Petter bodde hos sin svärfar vid gården Källmossen. | Persson, Petter (I2755)
|
| 1946 | Prest, men slo seg ned som bonde i Imstra da han hadde giftet seg med Maren FØR hun var lovelig skilt med sin forrige mann. Hun var derfor bigamist og selv om han kunne ha vært uskyldig i denne saken ble resultatet "landsforvisning" og bonde istedet for prest. | Jensen Winther, Laurits (I14033)
|
| 1947 | Privat skifte ca 24/3. 1699. (Y.K.) Forvaltere hytteskriver Bastian With og hytteskriver Hans Henrichsen | Frantsdatter Jagow, Anne Catharine (I9846)
|
| 1948 | Rämen AI: 18 C 53987 1/5, Rämen C:1 56525 1/2 | Pettersson-Alm, Lars (I1609)
|
| 1949 | Rämen AI:1 56514 3/4 | Persson, Petter (I2755)
|
| 1950 | Rannis ætt kan følges i uavbrutt linje på Øvre haanes til denne dag (1951). | Jørgensdatter Moi, Ranni (I2704)
|
| 1951 | Reiste 08.03.1910 fra Trondheim med Skandinavia via Oslo til Amerika. Reisemål: New Haven, Conneticut. | Tobiassen Harberg, Tobias (I4213)
|
| 1952 | Reiste med Bergensfjord 1923 til Statene. "Reiser til mannen". | Johansson, Gerda Viktoria (I0745)
|
| 1953 | Reiste til Amerika i 20-årsalderen og kom til Nebraska for å arbeide hos en onkel som drev farming. Han fant imidlertid tidlig ut at han ville flytte over til en annen onkel, Ole Opland. Han drev en god farm i Dakota, men heller ikke her ble han lenge. Veien gikk til gruvedistriktene i Idaho. Der jobbet han til han reiste hjem til Byneset og overtok gården. (Utdrag fra Byneset 1. av Maurits Fugelsøy) | Olsen Fallan, Oluf (I6306)
|
| 1954 | reiste til Canada i 1929. | Gellein, Einar (I8611)
|
| 1955 | Rut Norma Sjöholm, född 16 juni 1926 i Saltsjöbaden, död (stroke) 29 maj 2000 i Göteborg, var en svensk dansare, skådespelare och revyartist; revyprimadonna. Paradnummer som kurvig sexbomb, bl a som Sveriges Carmen Miranda. Dotter till luftakrobaten Gunnar Sjöholm (Steinhoff Brothers-Luftens Örnar) (https://sv.wikipedia.org/wiki/Norma_Sj%C3%B6holm) | Sjöholm, Rut Norma (I0296)
|
| 1956 | Rødberg i S.Audnedal 1 1/2 H.Presthus, Spangreid 1 H.Ø.Rom, Lyngdal 2 H.Egenes, Lyngdal 1 1/2 H. | Trondsen Rødberg, Torkild (I1693)
|
| 1957 | Røros 7/5 1694 s.103 Faste Pedersen + enke Eldri Pedersd. barn: 1. Peder Fastesen 2. Henning Fastesen yngst 3. ? Fastesd. g.m/Gunder Henningsen 4. ? Fastesd. g/m Jens Jensen 5. Elisabeth Sophia yngste datter 6. ? Fastesd. g.m/Anders Kieldsen 7. ? Fastesd. g.m/Peder Kieldsen | Pedersen Skancke, Faste (I11567)
|
| 1958 | Salve Salveson var meget godt bevitnet i en rekke kildeskrifter:1: På vårting den 22. april 1588 gir lagrettesmennene Guttorm Justnes, Oluf Salveson og Ellef Bøen sitt vitnesbyrd på at Salve Salveson som bodde på Haanes gav Lysningsenga til Tveit Kirke.2: Palle Rosenkrantz har den 10. juli 1636 tatt en avskrift av orginalen i Stavanger Domkapittels bok over prestenes og kirkenes inntekter på Agder. I denne boka meddeles det at Almanna-enga under Berhus skylder 1 hud. Almanna-enga het denne ene huden uynder Berhus før den ble fitt til Tveit Kirke, etter het den Lysningsenga.3: Salve Salveson skriv av 9. april 1377 der han bekrefter sønnen, Torgrim Salvesons gave til Tjølling Kirke på 1/2 Øyresbol jord i Gullarrauden i Hedrum i Vestfold for sjela til Torgrims svigerfar, Herleik Eivindson, bonde på Skardberg. | Salvesen Hånes, Salve (I1192)
|
| 1959 | Sammen med Christian Krohg (1777–1828) var sorenskriver og stortingsmann Ingelbrecht Knudssøn den som bidrog mest til å sikre Stortingets stilling overfor kongemakten 1824. Dermed ble han en helt for tidens liberale kretser. Knudssøn kom fra en solid bondeslekt på Byneset, men på grunn av svakelig fysikk ble han av faren “satt til boken”. Som ung kom han til Trondheim og fikk post først hos tollkassereren der og senere hos sorenskriveren i Strinda. I 7 år tjente han hos byens rådstueskriver, hvor han også fikk losji og fant sin blivende hustru. 1803 drog han til København for å ta dansk-juridisk eksamen, noe han året etter gjennomførte “med særdeles Berømmelse”. Han ble noen år i Danmark, hvor han fra 1807 virket som overrettsprokurator og hvor han også giftet seg. Men han ville tilbake til Norge, og 1809 fikk han det vanskelige embetet som sorenskriver i Finnmark. Familien bodde i Alta (Talvik) fra 1810, men da han ble utnevnt til sorenskriver i Romsdal, flyttet de 1816 til Molde. 1822 fikk Knudssøn stillingen som sorenskriver i Strinda og Selbu, og han kunne omsider vende tilbake til sin hjemby, hvor han bl.a. ble et aktet medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Sitt navn skapte Knudssøn først og fremst i Stortinget, hvor han ble innvalgt for Kristiansund og Molde 1818 og 1821–22 og for Trondheim by 1824. I Stortinget var han dels president, dels visepresident eller sekretær, en tid også president for Odelstinget, foruten medlem av protokollkomiteen og valgkomiteen. Han kom til å tilhøre den moderate embetsmannsopposisjon, og hans første alvorlige innsats fant sted i bankkomiteen 1818. Han vant støtte i Stortinget for den omdiskuterte, langsomme linje mot pari kurs gjennom tvungne innskudd til Norges Bank, utsetting av seddelinnløsningen og statlige lån i utlandet. Han gikk også inn for gjeldsordningen med Danmark, men sammen med Christian Krohg fikk han forhindret at gjelden ble nedbetalt med lån fra bankens fond. Slik ble nasjonalbankens stilling styrket, men på bekostning av de enkelte kjøpmenn og produsenter. Sin sans for klare beslutningslinjer og offentlig styring hadde Knudssøn hentet fra eneveldets konservative tradisjon. Hans heltestatus blant de liberale er noe av et paradoks, siden han alltid forble trofast mot embetsmannsstyret. 1818 fikk han Stortinget med på at inngåtte pensjonsavtaler var bindende og ikke kunne endres av senere Storting eller overlates til regjeringens vurdering, og da det benefiserte gods mot hans råd ble vedtatt solgt 1821, gikk han sterkt imot forkjøpsrett for leilendingene og talte til fordel for dem som betalte best. Knudssøns forhold til Karl Johan var godt, og kongen ytet ham 1821 et lån på over 3000 spesidaler fra sin egen kasse. Denne begunstigelsen forhindret imidlertid ikke at Knudssøn, som medlem av konstitusjonskomiteen 1824, opptrådte som en markant motstander av kongens forslag til grunnlovsendringer. Han så Grunnloven som det beste vern om indre selvstyre, og denne type grunnlovskonservatisme fant også støtte hos de liberale: Hans “Ord var Frihedens fjeldfaste Borge”, skrev Henrik Wergeland i sitt minnedikt ved Knudssøns død. På Stortinget var Knudssøn etter hvert blitt en dominerende skikkelse, og blant hans bedrifter var innføringen av ordningen med faste stortingskomiteer. Men sykdom preget hans senere år, og hans tidlige død ble beklaget av alle. Kongen ettergav hans lån, og en innsamling i Trondheim innbrakte hele 4500 spesidaler til et legat for hans etterlatte. Knudssøn ble utnevnt til ridder av den svenske Nordstjärneorden 1822. (fra Store norske leksikon) | Knutsen Brendsel, Ingebrecht (I6232)
|
| 1960 | Satt med bygsla i 1647. | Mikkelsen Sundset, Erik (I6854)
|
| 1961 | Satt med bygsla på Oppstuggu i 1661. | Trondsen Bjerkaker, Svend (I9396)
|
| 1962 | Satt på hele Kuråsen, men delte den til sine to sønner før sin død. | Joensen Kuråsen, Ole (I11431)
|
| 1963 | Selveier. skolelærer og fisker. Døde 1874 på sykehuset av ettervirkninger etter forlis. Sammen med Arnt Olsen og Ove Bernhard Olsen begge fra Ekkerøy var de på fiske da de ble fordrevet til Sydsiden av sterk vind. Båten drev på land, men en døde i båten av utmattelse, den andre av hunger og kulde etter 3 dager på land. Lorents ble funnet, men døde altså senere. | Olsen Olbeksen, Lorents (I14499)
|
| 1964 | Selveierbonde. Han overtok gården etter svigermora, som visstnok bare måtelig satte pris på han som svigersønn. | Olsen Smaaoune, Ingebrigt # (I10883)
|
| 1965 | Senneppen var dialekt for Sørnypan (Søn nøppan). Felte ulv 25 år gammel, året etter skjøt han gullfuglen Randi som ble hans kone. Overtok som leilending like etter 1740. | Olsen Sørnypan, Anders (I4991)
|
| 1966 | sGift Danielsson | Ny, Anna Birgit (I3845)
|
| 1967 | Sigrid kom fra Alvdal til Hitra sammen med sin mor, Ingeborg Avlesdatter, og tante, Mille Avlesdatter og broren sin, Simen Larsen. Moren Ingeborg slo seg gjennom som garnbøter. | Larsdatter Strømmen, Sigrid (I4402)
|
| 1968 | Sigrun var varamedlem i det første styret til Bondeungdomslaget i Oslo i 1900. | Iversdatter Høyem, Sigrun (I8749)
|
| 1969 | Sigval Bergesen Skipsreder, industrimann og politiker. Foreldre: Prost og stortingsmann Ole Bergesen (1832–99) og Marthe Marie Sophie Søeborg Jensen (1830–1908). Gift 1888 med Rachel Racine (25.11.1866–3.2.1936), datter av grosserer Charles Samuel Racine (1826–96) og Marie Berentsen (1835–97). Far til Sigval Bergesen d.y. (1893–1980); farfar til Ole Bergesen (1916–65). Sigval Bergesen spilte gjennom et langt og aktivt liv en betydelig rolle i næringsliv og politikk så vel i hjembyen Stavanger som på riksplanet. Han la grunnlaget for familiens skipsfartsvirksomhet, var med på å grunnlegge en rekke andre bedrifter og huskes også som “Sørlandsbanens far”. Han vokste opp i en prestefamilie, tok middelskoleeksamen i Kristiansand 1879 og deretter handelsskoleutdannelse i Osnabrück i Tyskland. I årene 1882–87 fikk han erfaring fra befraktnings- og skipsmeglingsvirksomhet i Tyskland og Storbritannia, noe som påvirket hans valg av rederivirksomhet som levevei. 1887 vendte han hjem til Stavanger for å opprette et selskap for import og distribusjon av petroleum og olje. Økonomisk krise gjorde at planen måtte oppgis. I stedet startet han samme år firmaet Sigval Bergesen – Befaktnings-, Agentur- og Commissionsforretning, og i løpet av 1887–88 ble han korresponderende reder for fem seilskip og en tredamper. I Storbritannia hadde Bergesen sett at dampdrevne jern- og stålskip var fremtiden, og 1888 kontraherte han et dampskip ved Bergens Mek. Verksted. Den økonomiske krisen i Stavanger var da på sitt verste. I begynnelsen av 1889 innstilte to av byens banker. Likevel gikk Bergesen i gang med å samle interessenter til nok et nybygd dampskip. 1897 disponerte han Stavangers største flåte, med både seil- og dampskip, dels nybygde, dels second hand. Etter århundreskiftet stagnerte rederivirksomheten, noe som må sees i sammenheng med hans økende politiske aktivitet. Interessen for politikk arvet han fra sin far. Etter en tid i kommunepolitikken ble han 1903 innvalgt på Stortinget som representant for Høyre i Stavanger. Han satt på tinget i to perioder, i den siste (1906–09) tilhørte han Samlingspartiet. Inspirert av partiets ideologi tok han 1907–08 initiativet til dannelsen av et upolitisk, felles borgerlig parti i Stavanger, Den liberale organisasjon, en samarbeidsorganisasjon for samling av borgerlige velgere om en felles politikk, uavhengig av særstandpunkter. Motstand, i første rekke fra det lokale Høyre, rammet Bergesen og hans ideer. Han trakk seg ut av politikken til fordel for forretningslivet, men opprettholdt kontakten med det politiske miljøet. I sin første stortingsperiode var Bergesen medlem av Utenriks- og konstitusjonskomiteen. Først i sin andre periode, som medlem av den utvidede jernbanekomité, gjorde han seg bemerket. Som ordfører for Sørlandsbanesaken fikk han 1908 gjennom de første vedtak om bygging av en bredsporet stambane, i første omgang fra hovedstaden og frem til Flekkefjord. 1920 ble han formann i Vest-Agder og Rogaland jernbanekomité, der han utfoldet et intenst påvirkningsarbeid. 1923 vedtok Stortinget at Sørlandsbanen skulle føres frem til Stavanger. Gjennomføringen gikk langsomt, men under okkupasjonen 1940–45 forserte tyskerne arbeidet og 29. april 1944 ankom det tyske åpningstoget Stavanger, men uten noen form for festivitas. Den kom 7. juni 1953 da Ottar Espelands statue av Bergesen – “Sørlandsbanens far” – ble avduket av stortingspresidenten foran jernbanestasjonen i Stavanger. Samme året ble Bergesen, som var til stede under avdukingen, utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden; ridderkorset hadde han fått for samme sak allerede 1909. Bergesen var hele sitt liv talsmann for hjembyens interesser. Særlig gjaldt dette restaureringen av domkirken og gjenreisningen av den gamle bispestolen. Ikke minst takket være Bergesen vedtok Stortinget 1924 å dele Agder bispedømme og året etter ble den nye Stavanger-bispen innsatt. 1924 ble Domkirkens venner stiftet, med Bergesen som initiativtaker og driftig formann. I årene 1910–20 ekspanderte rederifirmaet Sigval Bergesen sterkt. Det var blant pionerene i norsk tankskipsfart og tok også del i omleggingen til motorskip og linjefart, men ble 1920 rammet av økonomisk tilbakeslag. Mot slutten av 1920-årene ble den negative utviklingen snudd, først og fremst gjennom tankfart og satsing på lange tidscertepartier med de store oljeselskapene. 1918 ble de to sønnene, Ole Bergesen (1891–1955) og Sigval Bergesen d.y., medinnehavere i firmaet. Bergesen senior, eller Senior som han etter hvert ble kalt, beholdt likevel styringen frem til begynnelsen av 1930-årene, noe som hans yngste sønn Sigval d.y. mislikte. En steil fars forsøk på å vingestekke sin tiltakslystne og like steile sønn førte 1934 til en opprivende familiefeide. I desember s.å. ble det inngått en avtale om deling av firmaet. Denne løste likevel ikke striden. Først i november 1936 ble det inngått forlik og en opprivende rettssak ble avverget. Sigval Bergesen d.y. etablerte seg med eget firma, mens Senior i september 1937, 74 år gammel, overlot ledelsen av firmaet til Ole. Bergesen tok helt frem til sin død aktivt del i norsk og særlig stavangersk samfunnsliv. Han så tidlig interesseorganisasjonenes fordeler og var blant stifterne av Nordisk Skibsrederforening 1899. Han tok initiativet til opprettelsen av Stavanger Rederiforening 1901 og ble dens første formann. Fra stiftelsen 1909 og frem til 1933 hadde han sentrale verv i Norges Rederforbund. Gjennom sin svoger, Cornelius Middelthon, ble han involvert i byens viktige hermetikkindustri og var 1910–36 styreformann i Stavanger Preserving Co. A/S. Bergesen bidrog til å bringe norsk hermetikk ut på verdensmarkedet, bl.a. gjennom opprettelsen av Svithun-linjen (1914), som gav en betydelig forbedring av transportmulighetene mellom Norge og Storbritannia. Avgjørende var hans vellykkede forhandlinger med Angus Watson, den dominerende hermetikkmannen på det britiske verdensmarkedet, om et salgssamarbeid. Hermetikkmerket “Crossed Fish” ble etter hvert et godt innarbeidet merke på verdensmarkedet. – Bergesen spilte også en viktig rolle i opprettelsen av Den norske Amerikalinje 1910. Han satt som styremedlem i NAL fra stiftelsen og frem til 1939, de siste ti årene som styreformann. 1892 var Bergesen med på å starte og lede Stavanger Mek. Verksted, en forløper til A/S Rosenberg Mek. Verksted. I begge bedriftene var han blant hovedaksjonærene. Han var krumptappen i arbeidet med sammenslutningen av en rekke norske låse- og jernbeslagfabrikker, som 1902 førte til opprettelsen av A/S De Forenede norske Laase- og Beslagfabrikker, senere kjent under navnet Trio. I årene 1902–35 var Bergesen først viseformann, senere formann i bedriftens hovedstyre. Som en motvekt mot en for kredittvillig banksjef, kom Bergesen 1919 med i styret for Stavanger Privatbank. Etter uoverensstemmelser med banksjefen trådte han ut etter kort tid. 1923 ble banken, sammen med Stavanger Handels- og Industribank, satt under offentlig administrasjon. Da det ble klart at de to bankene ikke stod til å redde, stilte Bergesen seg i spissen for arbeidet med å få til en ny bank. Arbeidet resulterte 1925 i opprettelsen av Stavanger og Rogaland Bank A/S, med Bergesen som styreformann fra starten og frem til 1942. 7. juni 1955 var Bergesen – 92 år gammel og eneste gjenlevende 7. juni-mann — til stede ved Stortingets markering av 50 års dagen for unionsoppløsningen. Året etter var han æresgjest da det første elektrifiserte toget 3. juni ankom Stavanger med kronprinsregenten og stortingspresidenten i spissen for et celebert reisefølge. På perrongen var det reist en stor portal med inskripsjonen: “Sørlandsbanen Stavanger–Oslo. Vi kommer sent, hr. kunsel – men med hvite kull!” Da hadde Bergesen siden før krigsutbruddet arbeidet for et annet stort jernbaneprosjekt, en indre stambane mellom Øst- og Vestlandet, et prosjekt som aldri er blitt realisert. Bergesen døde 1956, og ble begravd fra Stavanger domkirke, som hadde hatt en slik sentral plass i både hans fars og hans eget hjerte. Sigval Bergesen fikk stor betydning for fremveksten av det moderne Stavanger. Først og fremst gjennom sitt arbeid med å knytte byen kommunikasjonsmessig til resten av landet og plassere byens næringsliv i en nasjonal og internasjonal sammenheng. Hans standhaftige initiativrikdom bar frukter, men hans patriarkalske og autoritære holdninger skaffet ham også fiender, bl.a. i hans nærmeste familie. KILDE: Kopi fra "Norsk biografisk leksikon" en del av Store norske leksikon. | Bergersen, Berge Sigvald Natanael (I13266)
|
| 1970 | Sivert drev Gjørtlerverksted, og han var en kjent mann i distriktet. En vei på Selsbakk er oppkalt etter han: Sivert Gjørtlers vei. | Thorvaldsen Høyem, Sivert (I12671)
|
| 1971 | Skadetaksten etter karolinenes herjinger i 1718 var på 250 Rdr. og 60 skill. | Pedersen Helgemo, Aren # (I7030)
|
| 1972 | Skat av fullgård 1594-1625, en rik mann 1617.Kvelland 3 HNenningsland 2 H, sammen med Laurius Foss.Ramsland 1/2 HRøyland 1 1/2 HBerge Ø. 1 1/4 HFoss Y. 2 HBlåka i Eiken 1 H Ågsen i Bjelland 1 HSkeie i Eiken 3 HTilsammen 15 1/4 HUDNevnt +- 1635 Berge Ytre | Amundsen Kvelland, Øyu (I2441)
|
| 1973 | Skatt av "Fullgard" | Røynestad, Stigan (I3239)
|
| 1974 | Skatt av full gård 1594 og 1600-1627. Hadde i 1617 % huder i Kvås medKrål Halvorsen, Kvås Øvre og medeiere. | Kvås, Omund (I1768)
|
| 1975 | Skifte 14 juni 1752 på Voll Avgangen Erik Jonsen Enke Marithe Jonsdatter Barn: Jon Eriksen nu død Erik Jonsen 6 år,hans faders faderbroder Halsten Jonsen Voll Ingeborg Jonsdatter 2 1/2 år,hendes moders stefar Peder Olsen Ås Eli Eriksdatter g m Trond Lødensen Meslo nu død Erik Trondsen 17 år Anne Tronsdatter 20 år ugift Gunhild Eriksdatter enke 41 år,hendes søskenbarn Jon Engelsen Voll Gjertrud Eriksdatter 44 år ugift,hendes søskenbarn Ellef Engelsen Meslo | Jonsen Voll, Erik (I7484)
|
| 1976 | Skifte 1774-1777 (16a side297) over gården Eide | Larsen, Hans (I1845)
|
| 1977 | Skifte 1799-1803 (20b side421) | Hansen, Lars (I3000)
|
| 1978 | Skifte 8.mai 1750 på Voll Avgangen Eli Jonsdatter,enke Barn: Jon Larsen,nu død Lars Jonsen 4 år,hans mors søskenbarn Ellev Evensen Stavne Anne Jonsdatter 2 år,hennes fars søskenbarn Jon Eriksen Voll Ole Larsen Sigrid Larsdatter 30 år u-gift,hennes morbror Halsten Jonsen Voll | Jonsdatter Voll, Eli (I9041)
|
| 1979 | Skifte etter Guri 1710. | Jonsen, Bergtor (I2203)
|
| 1980 | Skifte i 1695. 2.april. Barnas formynder deres farbror Even Eriksen Sundset Søgard Hol. | Eriksen Sundset, Mikkel (I7243)
|
| 1981 | Skifte: Til arv og deling vart 112 riksdaler, 1 ort og 11 skilling. Et rikt bu etter tia. | Jonsdatter, Marit (I12274)
|
| 1982 | Skrev artikkel til Norsk sjøfartstidende i 1879 om krakket i næringen. | Toft, Jan Marcilius Lindved (I1507)
|
| 1983 | Skrev om ”Nasjonal Samlings kulturpolitiske oppgave”, i NS Månedshefte, mai/juni 1942 | Olufsen Høyem, Hjalmar (I5703)
|
| 1984 | Slektforskeren | Olsen, Rolf (I1112)
|
| 1985 | Soldat vid Upplands Reg nr: 95Hittade Greta Cajsa Åhlström i Vendel frs. Hon var född 1796. Kankanske vara någon släkting till Carl Alberts okände fader! Hittat i GMR Upplands Reg 1877. Regemente 545/95 Åkerbyby, CARL AL-BERT ÅKER (förut kallad Åhlström). Född i Bälinge socken, Uppsala län, 21 september 1847. Antagen den 8 april 1870. Vid GMR 29 3/4 år. Tjänsteår viddetta regemente 7 år och 6 månader.Längd 5,7 fot. Gift | Åker-Åhlström, Carl Albert (I1133)
|
| 1986 | Solgte et bruk i Lian under Fasseland Sør Audnedal i 1776 (GunhildsEiendom?) Var degn i Lyngdal fra 1774 til ca. 1801. Ved skifte etter Ånen i 1805 ble bruket verdsatt til 500 rdl. Sønnen Lars overtok halvpartten mens enka Gunhild satt med resten til sin død i 1827. Denne tilfalt da også Lars. | Nilsen, Ånen (I3169)
|
| 1987 | Solgte Udland i Lyngdal til sin svigersønn Kollung Ormson | Helgesen Foss, Dyre (I3276)
|
| 1988 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Hegstad, A.I. (I6020)
|
| 1989 | Står født 15. juni i kirkeboka. 25 juni på gravstein. Dette passer bedre med tidspunkt for dåpen. Står riktignok også 15. juni i kirkeboka ved konfirmasjoen... | Davidsdatter Bø, Kristi (I1992)
|
| 1990 | Står nevnt som "Tommas" i 1900. | Pedersen Moen, Thomas (I2170)
|
| 1991 | Står noterad som trädgårdsdräng på Lagmansö, Vadsbro. Flyttade därifrån1791, till Fogdö. (dålig text) | Österholm, Eric (I3529)
|
| 1992 | Står notert som "Arnesdtr" i 1801. | Arntsdatter, Joran (I1428)
|
| 1993 | Står notert som "Gunel" i 1801. | Gulufsdatter, Gunnhild (I3537)
|
| 1994 | Står oppført med fødselsår 1805 ved død. | Iversen, Maren (I0144)
|
| 1995 | Sundby A1:6 114317 1/3 1825-1829 | Lännholm, Eric (I1757)
|
| 1996 | Sundby C:2 1/4 | Lännholm, Amanda (I3528)
|
| 1997 | Svend Bjerkaker hadde vært forvist på grund av leiermål med en kvinne som tidligere hadde begått leiermål med hans søskendebarn. Benådningsbrev 59 10/4 1662 ÅB R.1 169 a | Trondsen Bjerkaker, Svend (I9396)
|
| 1998 | Svend var med i den illegale organisasjonen Polar Bear i 44-45. De var en undergruppe på 7-8 gutter som hadde våpentrening med Stengun i et lager i Tr.heim. Ved freden sikret de først havna i Trondheim p.g.a. frykten for den brente jords taktikk. Deretter ble de sendt til Værnes for å passe på Tyskere før de ble hjemsendt. Fikk skjøte 29.12.1967 på Parkveien 7. Kjøpte ut sin søster Marie for 35.500 kr. Skattetaksten var da på 40.000 kr. | Bøe, Svend Julius (I2527)
|
| 1999 | Svigerinnen Kirsten Knutsdatter Haugum skøtet gården (Store Brå nedre) til ham. De reiste senere odelsløsningssak men han beholdt gården og fikk odelsskjøte 27 mars 1799. Han ytet to kår, til Kirsten Knutsdatter og sønnen Anders Knutsen Brå. Han delte senere gården i fire bruk mellom sine sønner. | Jonsen Høyem, Lars (I12903)
|
| 2000 | Syk 1709. | Pærson, Olav (I2507)
|
Jeg prøver så langt det er mulig å dokumentere funn og få alt rett, men feil eller mangler forkommer. Om du ønsker å tilføre kunnskap eller har tilbakemelding, så må du gjerne ta kontakt.
