Notater: HcBøe

Notater

Treff 1,201 til 1,300 av 2,096

#	Notater	Linket til
1201	Jobbet som innkjøpssjef på Lumber.	Høberg Truch, Henrik Andreas (I3322)
1202	Johan Arnt Johansen tok over gården da faren døde og var oppsitter u. matrikkelforarbeidene i 1863. Det var da 9 ½ mål åker, og 5 1/4 mål eng, «sandig og muldig jord», som kommisjonen uttrykte det. Natureng ga 14 lass høy- 84 våger. Inga jord var skikka for nydyrking. Hamninga for krøttera var dårlig, gården tungdreven, middels godt dyrka, ikke frostlendt, som attåtfor vart tang, tare og fiskavfall nytta, og det var lett adgang til sjøen og fiske. I Arnt Johansens tid var det framgang på Utsetøya, kilenøtene kom i bruk, og laksen var år om anna ei god attåtnæring. Det var flere gode sildeår, det såkalte «storsildåret» var trulig i 1884, og det ble i lange tider brukt som tidsrekning: «før og etter Storsildåret». Det var trulig det året familien på Utsetøya skaffet seg notbruk og stengte sild i Bjønna- og Tjæravågen. Til sine tider kunne det blir rett store varp. Større aksjonsradius hadde ikke notbruket på Utsetøya til vanlig. Nothuset og notbåtnaustet sto i Bugen, på austsida av Utsetøya. Om lag 1890 bygde Arnt våningshus, ei riktig rommelig og etter måten stor bygning, som ruva godt fra sjøen. Han hadde bygd nytt fjøs i 1886. Sønnene Kasper og Petter dreiv gården allerede mens faren levde, først i 1910 fikk Kasper auksjonsskjøte. (fra http://www.overdahl.net/Slektshistorie/Hitra/Sandstad%20Sogn/Garder/Utsetoya%20Gnr.%20107,%20bnr.%201.htm )	Johansen Utsetøy, Johan Arnt (I4443)
1203	Johan tok over gården da faren falt fra. Skjøte på den ene halvparten fikk han i 1830, på den andre først i 1843. Under distriktsmatrikuleringen 1818 var han nevnt som oppsitter. Boniteten på jorda vart karakterisert som «maadelig».	Johannesen Utsetøy, Johan (I4403)
1204	John fikk skjøte på gården av sin far. Gården Einum var i 1798 regnet blant de 18 største i bygda. Selveiergodset var 1 spann 1 øre, men det var leilendingsstatus på 12 mkl. til prestebolet i Melhus.	Arntsen Einum, John (I7058)
1205	John Johnsen er registrert med utreise fra Kristiansand 11.okt. 1906 med Cunard-Linjen. I passasjerlistene fra Ellis Island finnes opplysninger om en John Bendiks Johnsen som ankom USA 8. april 1907 fra Liverpool. Båten var Umbria, bygd i 1884 for Cunard-linjen i Liverpool-New York trafikken. Båten ble til skrapjern i 1910. I perioden høst 1906 og ut 1907 finnes det ingen andre i alderen 20-22 med navn John Johnsen eller lignede. At Jon Jonsen ble omskrevet til John Johnsen er ingen overraskelse. At fars etternavn Bergesen ble til Bendiks er merkelig om ikke umulig.	Jonsen, Jon (I0284)
1206	John Pedersen Tørris, Iver Jacobsen, Jørgen Jacobsen, Ole Bakkens hustru Maritte, Jon Jensens hustru Ane Kierstine, Kiersten Ingebrigtsdatter Bakken	Olsen Bakken, Ole (I5441)
1207	John Syversen Haagenslie fekk byggsel på rommet Ytre Moen Nergaard 9.april 1831	Syversen Haagenslie, John (I7736)
1208	John var to ganger till America før han slo seg ned som skomaker på Tolga. John went two times to America before he sattle down as shoemaker in Tolga.	Johnsen Nergaard, John (I10516)
1209	Jon Pederson Romundstad (f. 23.9.1849, utvandringa 5. 25-31.1881on skip Tasso, Anker, G. 1872 m. enka Marit Andersd Løset (Nylykkja) f. 7.2.1842 u. 5.25-31.1881. Ho var først G. 1865 m. Ola Jonsen Nergaard (Ytre Moen) f. 16.4.1838, d. 24.11.1869. Dei hadde 3 barn som u. fra Nylykkja under Løset. Dei betalte kr 613,67 for billetane fra Trondheim til Duluth, Minnesota, USA. Søskena hans står ført under Mogjeret, Nergaard. Han bruka namnet Løset da han u. Heim Yttre Austistua.	Pedersen Romundstad, John (I8000)
1210	Jon Svinsås var motstandsmann (Hjemmefronten) og hadde kontakter mot Trondheim. Ble arrestert og deportert til Tyskland og Dachau. Han døde 14/2 1945 i Dachau, etter fangenskap på Vollan, Misjonshotellet i Trondheim, Falstad, Grini, og Natzweiler.. Bautaen er reist i hagen på gården.(Svinsås Mosbakk) (Kilde:digitaltmuseum.no)	Svinsås, Jon (I9656)
1211	Jonas levde på Kungsskogs rote No:53 i Lungsund	Jansen Langsund, Jonas (I2433)
1212	Jørn Olsen var visstnok innflytter til Selbu.	Olsen, Jørn (I14671)
1213	Kåbeholt 3 1/2 eng. (konas eiendom)Råvedal 1 hudHausvig 15 eng.(søster og mor hans)Tosås og Svindal i Herad 4 eng.	Omundsen, Øystein (I1595)
1214	Kalte seg Tor Fjotland ?	Nilsen Fjotland, Thor (I3609)
1215	Karl Erik bodde med familj först i Mora, Stensberg i Jäder. Flyttade sedan till Eskilstuna, där inget finns forskat. Flyttade till slut till Sundby Klockargård, där familjen bodde hos Karl Eriks svärfar Erik Lännholm.	Andersson, Karl Erik (I1232)
1216	Kasper Utsetø var en dyktig mann, praktisk som teoretisk. I Fillan kommune hadde han ei rekke tillitsverv, og i Sandstad kommune vart han den første ordfører. En periode var han også varamann til Stortinget for Venstre. Samfunnsinteressert som han var, vart han avholdsmann i 1880- åra, og han var primus motor i det arbeidet avholdsbevegelsen utførte gjennom en mannsalder. I om lag 40 år var han kasserer i Indhitterens sparebank. Det var smie på Utsetøya. Den sto ute på jordet, et stykke fra husa. Kasper likte seg i smia, her kom hans skaperevne til sin rett. Han bygde også el vindmølle vest for husa. I høvelig vind dreiv den hakkelses- og treskemaskinen, men i for sterk vind løp den løpsk og øydela reiskapen. Han makta ikke å temme naturkreftene og måtte gi opp. Men vindmølla sto i mange år godt synlig for folk som passerte øya. Det vart omsider Kasper som vart eier av gården. Petter dreiv fiske og var ellers en hendt kar. Han dreiv mellom anna med båtbygging, kan hende mer som hobby enn som yrke. På notbruket var Kasper bas og Petter underbas. I de harde mellomkrigsåra kom Kasper i økonomiske vansker. Gjelda til Indhitterens sparebank vart for tung. Banken solgte gården til Kaspers nevø Fritjof Strand, som igjen solgte den videre til Petters son Johan Utsetø. Da Johan kjøpte Drågen, flytta han dit. Det var om lag 1938, og sia har Utsetøya ligget øde. Da Utsetøya vart solgt, flytta Kasper til Aunet i Bjønnavågen sammen med søstra Henrikka, og der bodde de til sin død.	Arntsen Utsetøy, Kasper (I4464)
1217	Kilde: Wikipedia, the free encyclopedia Grete Prytz Kittelsen (born Margrethe Adelgunde Prytz) (28 June 1917, Oslo - 25 September 2010, Oslo), was a Norwegian goldsmith, enamel artist, and designer. She is one of the most well-known Norwegians in the Scandinavian Design movement,[1] and has been referred to as the "Queen of Scandinavian Design".[2] Early life Kittelsen was born in 1917 in Kristiania to Ingerid Juel and Jakob Tostrup Prytz, who was a goldsmith, and rector of the Norwegian National Academy of Craft and Art Industry.[3] Prytz' and Juel's residence was often home to students and foreign lecturers of the academy, among them Alvar Aalto. After receiving examen artium in 1935, Kittelsen began studying goldsmithing at the Norwegian National Academy of Craft and Art Industry. She received her diploma in 1941, after which she worked for J Tostrup, a goldsmithing firm run by the Tostrup family for four generations.[1] In April 1945 she married Arne Korsmo, architect and professor at the Norwegian Institute of Technology.[4] They divorced after 15 years.[3] Post-war years Kittelsen designed numerous works of silver, vitreous enamel and plastic, sometimes collaborating with her husband, Arne Korsmo. Kittelsen pioneered the use of large-scale manufacturing methods utilized by later industrial designers.[1] As recipient of a Fulbright grant, Kittelsen lived in the United States in 1949 and 1950, where she studied at the IIT Institute of Design.[1] As one of the leading artists of the Scandinavian Design movement, Kittelsen received several awards and honors in the 1950s, including the Lunning Prize in 1952, and the 1954 Grand Prix at the Triennale in Milan for her enamel collection. From 1954 to 57 she participated in the "Design in Scandinavia" exhibition, shown in several places in the United States and Canada.[2] Near the end of the 50s, her products, manufactured by Hadeland Glassverk and Cathrineholm, were commonly found in Norwegian homes.[1] "Sensasjonskasserollen" (lit. The sensation casserole) was particularly successful, with 150,000 units sold in 1964.[5] Her designs were often inspired by American art, characterized by clear, plain colors and simple shapes.[2] Kittelsen also designed informal, inexpensive jewellery made from silver and vitreous enamel.[1] Kittelsen was made a Knight, First Class, of the Royal Norwegian Order of St. Olav in 1986.[1] In 2008 she was honored with a large exhibition in the National Museum of Art, Architecture and Design, showcasing 360 of her works, accompanied by a book, Grete Prytz Kittelsen: Emalje og design, published by Gyldendal.[2] Grete Prytz Kittelsen died at age 93 in Oslo 25 September 2010.[6]	Prytz Kittelsen, Grete (I9365)
1218	Kilde: "Fjell-Folk" Nr.12.1987 Kilde: Rørosboka V,s.154	Christiansdatter Witpott, Margrethe (I8655)
1219	Kilde: http://leskjerv.seria.no/Jagow.html Anno 1640 den 18.januar Ting holden på Ween, Kvikne Frannds Jenssen Kulbrender (nevnt Kvikne 1639, !nnset 1657) stevner Olluff Kolbrender fordi han har slått et av hans barn, enn videre stevner han Olluffs kvinde Gisell fordi hun hadde skjelt ut hans kvinde Frantzisse Klestdatter. Til bevis. Hendrich Mortensen Kulbrender og Olluff Joenssen, som bevidner at forleden sommer ved St Hans tid hadde anmeldte Olluff noen kyr som ikke melket så meget som anmeldte Olluffs kvinde syntes godt være, hørte de at anmeldte Olluffs kvinde sa: Den trollkvinde Frandsis kvinde tenker jeg, har både det jeg skal ha, så vel som det hun selv skal ha, og går til lære til Rafael Smelters moder, Gjertrud Halvorsdatter. Anmeldte Olluff og hans kvinde møtte og sådant ganske benektet. Til og med nevnte Frands og hans kvinde ikke selv har hørt nevnte ord fra hennes mund, men hadde hørt det av Hendrich Mortensen. De blev forligte. Dertil stevnes nevnte Olluff fordi han 3die dag jul slo et av hans barn ved alder 6 1/2 år. Nevnte Olluff bekjente at han slo barnet ved øret utenfor Frandsis hus, fordi barnet kalte ham Olle Mauler-Kieft Jacob Tille, Hendrich Mortensen, Halfuor Smelter og Reer Halfuorsen stevner nevnte Olluffs kvinde. Hun hadde kalt Jacob Tille en tom hund og hans kvinde en skurebisse. Hun hadde kalt Halfuor Smelter en bregemester og hans kvinde Ragnhild Halfuorsdatter for skarpnas. Hun hadde kalt Hendrich Mortensen en tom hund Fra "Kvikne 1951", II Kvikne Koparverk ¶ side 415 Funnet (i Kvikne) var i mellomtida (desember 1632) meldt til kongen som straks sendte bergmester Kupfer til Kvikne. Han hadde med seg noen få yngre bergfolk, stigerar og smeltarar, og fleire kom etter i 1633 og 1634 side 417 Den første hytta vart bygd ved Ya. Ho vart truleg dreven av dei 4 svenske hyttefolka som var tilsatt ved verket før Tobias Kupfer kom. Etter kongeleg føreskrift 1633 vart bønder frå dalen nytta som "hauare" og knektar i gruvene, såleis Ole Andersen Grøntvet (bergknekt), og flere. Av de 4 svenskane i hytta ved Ya nemner vi m. a. Daniel Erikson og Johan Ollufson smeltar. I Sverja-hytta arbeidde dei tyske hytteknektene frå Kongsberg Sølvverk, Andreas Schwanner og Henrich Haes. Læremeistarar i rustvendar- og kolbrennarfaget var henta frå Falun i Sverige, såleis Mats Ingulson, rustvendar, og før nemnde Danil Erikson (Daniel Svenske) side 419 Med stigeren, kolbrennarar, berggeseller,, bergknektar, smeltarar, hytteknektar, røstvendarar med knektar og faste kjørarar var det i 1635-35 i alt omkring 60 mann side 421: "Da Kongen kom heimat til Kjøbenhavn (fra Kvikne) den 9.juli (1635) sendte han hyttemeisteren ved Kongsberg, Caspar Helbich og intendanten Jokum Walberg til Sachsen for å skaffe fagfolk til hyttedrifta. Det galdt 10 hyttefolk og 6 kolbrennarar, som alle vart henta frå koparverket i Sangerhausen (Mansfield-distriktet) i Thüringen. Noen av desse folka kom til Kvikne i desember 1635. Det var hyttemeisteren Tobias Fogtman, garmakeren Frantz Francke, smeltarane Christian Haen, Lorentz Nickler og Hans Zisler og kolbrennarane Franz Jagow, Andreas Dichter og Jacob Tille" side 432 Franz Jagow, kolbrennar, var fra Thüringen og kom til Kvikne i 1636. Han reiste til Grutseter i Meldalen i 1660, der ætta hans lever, (Sonen Andreas Jagow var ved Grutseter i 1664. Ein sonesons son Franz Jagow, var hytteknekt ved Grutseter i 1739) side448 Andre funksjonærer i 1707 var bl a Skulemeister Jonas Tiller Manntall 1664 Rennebu og Meldal Frants Jacow 65 år fkr 1600, kullbrenner på Grut hytteplass Andreas Frantssønn 25 år dvs fkr 1640 Fra "Innset 1975". Flatmo Nordre side 406. "Første brukeren på denne plassen var Frantz Franck. Han var f kr 1585 og var blandt de bergmennene Kongen lot forskrive fra Tyskland for å organisere drifta av Kobberverket i Kvikne. Han kom fra Sangerhausen i Thüringen sammen med en garmakerknekt, sønnen Andreas, fire smeltere og fire kullbrennere, til Kvikne i desember 1635" Fra "Innset, Kultur, 1997" side 68: "Da kongen kom tilbake til København den 9.juli 1635, sendte han hyttemesteren ved Kongsberg, Caspar Helbich og intendanten Jocum Walberg til Sachsen for å skaffe fagfolk til hyttedriften. Det dreide seg om 10 hyttefolk og 6 kullbrennere, som alle ble hentet fra kobberverket i Sangerhausen i Thuringen. Noen av disse folkene kom til Kvikne i desember 1635. Det var hyttemester Tobias Fogtmann, garmakeren Franz Francke, smelterne Christian Haen, Lorentz Nickler og Hans Zitzler og kolbrenerne Frants Jagow, Andreas Dichter og Jacob Tille" Fra "Folk og buplasser i Nord-Østerdalen" Side 68. 1639. Nevnt Frans kolbrenner 21/1. Irettesatt for ulovlig å ha huset fremmede folkI Side 125. 1657. Nevnt Frans kolbrenner. Hyttearbeider ved Innsethytta Kvikne. Kvegskatt av 0 hester, 15 naut, 3 geiter, 0 sauer, 6 griser Fra "Personer ved Verket 1630-1670" nevnt: Fransisse Klengsdatter gm Frans Kulbrenner 1640 Kulbrender, Frans Jensson. Kvikne 1639. Innset 1657 Kulbrender Fransisse Klengsdatter. Kvikne 1635 Tiller, Jacob. Kølbrenner. Til Løkken i 1657.¶ Fra "Tysk Bergverkstradisjon ved Røros Kobberverk 1671-1685" siteres: Usikker opprinnelse: side 86: Frandssøn, Friedrich. januar 1671 ved Feragen hytte, kanskje sønn av Frants Jagow som kom 1636 fra Sangerhausen til Kvikne og er påvist på Løkken 1657 og1664. En sønn Andreas Frantsen Jagow er dokumentert" Fra "Løkken Verk 300 år": side 54 siteres: "av andre betjenter ( i 1657) nevnes hyttemesteren Friedrich Junghans, smelteren Johan Francke og kullbrenneren Franz Jacow" ¶ R.Støren, kort nr 1, side 028, 1635, anført: "Frants Jacow fra Sangerhausen"¶ Manntall 1663-1666 for Dalane, Fosen og Innherred Løckens Brugsfolk i hytten 1664 3096 Kohlbrennere Frant 65 år dvs fkr 1600 FRANTS JENSEN og FRANSIS KLEMMITSDATTER De antaes å være blandt de kullbrennere som ankom Kvikne i 1635. Frants Eriksen er muligens identisk med Frands Jagow (Jacow) Frants antaes fkr 1610 og Fransis antaes fkr 1615. De antaes å ha arbeidet i Kvikne og Innset til 1657, da de muligens flyttet til Løkken. Et av deres barn, er oppgitt født ca juli 1633. Barn kan være født før denne dato. Jeg har registrert 4 døtre f ca 1640 til 1645 Frands Jagow hadde en sønn Andreas ved Grutseter i 1664 En sønnesønns sønn var hytteknekt ved Grutseter i 1739.¶	Jagow, Frantz (I10150)
1220	Kilde: Skogerboken s. 517	Andersen Prytz, Jacob (I8602)
1221	Kilde: Snorre Prytz:Prytzslekten I s. 91	Jacobsdatter, Anne (I10109)
1222	Kilde: Wikipedia Arne Korsmo (14 August 1900 - 29 August 1968) was a leading architect in Norway and a propagator of the international architectural style.[1 Contents Biography Arne Korsmo grew up in Oslo and took his final exams during 1920. He earned a diploma from the architectural line of the Norwegian Institute of Technology in 1926. He practiced with some of Oslo's leading architects including Arnstein Arneberg and Magnus Poulsson. From 1926-27, Korsmo worked at Bryn and Ellefsen's architectural office, where he first came into contact with modernism. In 1928, Korsmo started his own practice with architect, Sverre Aasland (1899 - 1989). Korsmo drew plans for 50 villas, several of which are regarded as masterpieces of Norwegian functionalism. Several of his villas were designed and built in the years while he was in partnership with Sverre Aasland.[2] From 1935, Korsmo lectured at the Norwegian National Academy of Craft and Art Industry in Oslo and was professor at the Norwegian Institute of Technology. At the same time he worked as an architect and designer, often with his second wife, designer Grete Prytz Kittelsen. Among his central mission was Norway's pavilion at the Exposition Internationale des Arts et Techniques dans la Vie Moderne (1937) and arranging Norway's participation in Milan X Triennale, (1954). In 1950, Korsmo was asked by Swiss art historian, Siegfried Giedion to lead the Norwegian group of Congrès International d'Architecture Moderne. The group, which was named PAGON (Progressive Architects Group Oslo, Norway), had the goal of implementing and promoting modern architecture.[3] Arne Korsmo received the Sundt Prize (Sundts premie) (1933) and Houen Foundation award (Houens Fonds Diplom) (1937 with Sverre Aasland) and (1939) for the Havna Housing Development. In 1939, he was knighted with the French Legion of Honor. At the Triennale in Milan, he won the (1954) Grand Prix and a gold medal and (1957) silver medal. He was honored with a memorial exhibition at the Henie-Onstad Art Centre (1972	Korsmo, Arne (I10425)
1223	Kilde: Wikipedia Torolf Prytz (26 December 1858 – 16 June 1938) was a Norwegian architect, goldsmith and politician for the Liberal Party. He led the goldsmith company J. Tostrup from 1890 to 1938, having inherited it from his grandfather-in-law Jacob Tostrup. He also served as Norwegian Minister of Industrial Provisioning from 1917 to 1918 and President of the Norwegian Red Cross from 1922 to 1930. Early life and career He was born in Alstahaug as the son of bailiff Eiler Hagerup Krog Prytz, Sr. (1812–1900) and his wife Anne Margrethe Thomessen (1820–1900). In his early career, he learned the skills of an architect. After completing his education in Hannover, he was an assistant of Georg Andreas Bull. However, he soon started a cooperation with goldsmith Oluf Tostrup, a son of goldsmith Jacob Tostrup and co-owner in his company J. Tostrup. Prytz became formally affiliated with J. Tostrup in 1882, when Oluf Tostrup died. In 1884, after two years of studying, he was promoted from head designer to co-owner. In July the same year he married Hilda Nicoline Marie Tostrup (1861–1947), a granddaughter of Jacob Tostrup.[1] Later life and career Tostrup Yard (Tostrupgården) When Jacob Tostrup died in 1890, Prytz bought the entire company, but kept the name. He was an innovative filigree designer, and strengthened the company's position as one of the leading goldsmith companies in Norway. In 1898 he was behind the moving into a new store, Tostrup Yard (Tostrupgården), on Karl Johans gate which was built between 1893 and 1898 with Prytz, Waldemar Hansteen and Christian Fürst as architects.[1] He served as a deputy representative to the Norwegian Parliament during the term 1900–1903, representing the constituency of Kristiania, Hønefoss og Kongsvinger, and served as Minister of Industrial Provisioning from 1917 to 1918.[2] From 1922 to 1930 he was the President of the Norwegian Red Cross. Prytz also chaired the board of Den norske Husflidsforening from 1907 to 1935, the National Institute of Technology from 1916 to 1935 and the Norwegian Museum of Decorative Arts and Design from 1929 to 1934. He was among the founders of Den norske Husflidsforening and the National Institute of Technology, as well the Norges Gullsmedforbund. He served as a member of the board of the Museum of Decorative Arts and Design from 1884 to 1934, Den norske Husflidsforening from 1891 to 1937 and the Norwegian National Academy of Craft and Art Industry from 1892 to 1900 and 1904 to 1928.[2] He was made a Commander of the Royal Norwegian Order of St. Olav[1] and a Knight of the French Legion of Honour. He was the father of Jakob Tostrup Prytz and grandfather of Grete Prytz Kittelsen, as well as an uncle of Frederik and Eiler Prytz.[1] The latter became a co-owner of J. Tostrup.[3] Torolf Prytz died in June 1938 in Vestre Aker.[1]	Prytz, Torolf (I8848)
1224	Kirkebok for Ørland 1762-1766 mangler. Verifisering av født / dåp her er umulig.	Nilsen Vik, Joseph (I14011)
1225	Kjøpte 1797 bruket på store Birkeland.	Rasmussen Homme, Kristen (I3165)
1226	Kjøpte 8/9 av Leinan øvre av onkelen Simon Olsen Ekren i 1863 for 1000 rdl (pluss kår). Den siste 9-delen, Nedre Leintrø, solgte Simon Olsen til søstersønnen Peder Jacobsen.	Monsen Ekren, Ole d.y. (I0768)
1227	kjøpte Asen sammen med sin bror i 1648.	Ivarsen Eiesland, Tollak (I3301)
1228	Kjøpte bruket på Kjelland av sin far for 166 2/3 rdl. i 1813. Bruket fikk senere løpenr. 528.	Gabrielsen Tjærsland, Ole Jakobi (I2971)
1229	Kjøpte deler av Haddeland 1459-1470. Eide gårdpakter i Foss, Sør-Audnedal sammen med sin bror.	Olavsen Haddeland, Gjurd (I3220)
1230	Kjøpte Einarsvoll 25 jan 1688 av kaptein Lauritz Claussen Schinkel.	Hansen Fellese, Johannes (I14106)
1231	Kjøpte gård på N. Kvinlog.	Børildsen, Hans Tobias (I3444)
1232	Kjøpte gården Stene Østre på Byneset 22.11.1923.	Jacobsen Mostervika, Olaf Andreas (I0004)
1233	Kjøpte gårds parter i Foss	Persen Foss, Reidar (I2546)
1234	Kjøpte halve Bekkvika i 1834.	Johansen Utsetøy, Isach (I4405)
1235	Kjøpte halve Engedal i 1604 av Øyu Tjodelson, Hadde halve fra før.	Olsen Engedal, Øystein (I0190)
1236	Kjøpte i 1823 Engan som bondeselveie. Gården var før det eid av Trondhjems Hospital. Gården er ennå eid av etterslekta. Ole var svært høy og var gardist i København 1780-1805.	Larsen Rye, Ole (I6099)
1237	Kjøpte nybygd hus i Parkveien på Singsaker ca. 1924.Under krigen ble et rom (lillerommet) og kjøkken rekvirert til en tysk offiser fra ca. 1942.	Jakobsen Bøe, Hans (I3181)
1238	Kjøpte part av Sødeland 1477-1520	Gjurdsen Haddeland, Gunnar (I0179)
1239	Kjøpte Udland av: Dyre HElgeson & Signe Bjørnsdatter	Ormsen, Kollung (I3306)
1240	Kjører med andenmands hest, væsentlig fra tegleverk, også fra lastetomt (Brændeved) [1900].	Aanensen Seland, Ole (I1814)
1241	Kom fra ei stor ætt i Hedrum (VF)	Herleiksdatter, Ragnhild (I1653)
1242	Kom från Åker 1796. Syster Catharina arbetade som piga i Fogdö.Faddrar: Anders Jansson i Solberga Drängen Jonas Pehrson med fru Catharina Jansd. Pigan Brita Pehrsdotter i Solberga	Damström, Stina (I3236)
1243	Kom med modern från Åker 1796Antagligen ej barn till Eric Österholm. Gift med kammartjänareJohan Rosenlöf. Boende i Bergshammar. Arbetade som jungfru.	Österholm, Brita Stina (I2733)
1244	Kom til Vadsø distriktet omkring 1721 og bosatte seg på Ekkerøy. Første gang registrert i manntallet som Fuld Rettighetsmand i 1726. Veteran fra den store nordiske krig. Kan være adelsslekt fra Oldenburg i Tyskland. (Ikke bekreftet.) Den 19 januar 1745 opptrer han som vitne i en sak hvor følgende er anført: 9de Vidne Ole Olsen Olbæk paa Stor Ekkerøe, Norsk Waranger Boemand. Fød i Wiborg i Storfinnland av Bønder Foreldre. Været Soldat i Sverrig i den langvarige Krig Ao 1720. Hid til Finnmarken overkommet, og har ernæret sig af Søen, Gift har 1 søn. Ved Mickelsmess været til Guds bord i denne Wadsøe Kirke, Kommer over Eens med Næste Vidner i alle Ting, tilleggendes at han har seet den Havn Kørvaag paa Østre siden av Carlsgammen .... osv. Dette skulle tyde på at han ikke var fra Danmark som det er sagt, men Finnland, da det også er et sted i Syd-Finnland som heter Wiborg, som nå er i Russisk eie.	Olsen Olbek, Ole (I13835)
1245	Kom trolig til ytre Foss og deretter til østre Hægeland.	Reiersen, Anders (I2798)
1246	Konf. 1870	Johnsen Mjønestrø, Edvard (I0972)
1247	Konge hylling 1591Skat 1/2 gård 1594	Kollungsen, Torje (I1377)
1248	Konrad kalte seg først Vik, så Angelo og skiftet så under krigen til Bing Dons. Konrad seilte til skjøs og tok styrmann og skipsførerskole ved Trondheim offentlige sjømannsskole med styrmanns- og skipsførereksamen.Han seilte som styrmann bla. på Namsosbåtene hvor han traff og senere ble gift med i 1920 Gerda Viktoria Johansson fra Jemtland.Utv i 1923 til USA og var senere bosatt i Brooklyn hvor han arbeidet i bygningbransjen.Han var aktiv innen arbeidet med å holde norske tradisjoner i livet og var i 10 år president for Trøndernes Socity og Brooklyn. Konrad fik Amerikansk statsborgerskap 1. Oktober 1929.	Johansen Angelo, Konrad Niclaus (I0862)
1249	Kroppa C:5 54988 1/6	Hjerpe, Sara Maria (I2078)
1250	Kullseilte i Brandfjorden med Jakob kristoffersen (58) og Kristian Jakobsen (28). De ble ikke gjenfunnet.	Olsen Kiran, Ole (I0983)
1251	L-408	Josdatter Stakkeland, Gunnhild (I3608)
1252	Lagmann på Agder fra 1512	Henningsen Stausland, Bernt (I2354)
1253	Lars Adolf blev organist efter sin far Eric. Vittnen var följande personer: Bonden Olof Andersson Ostra n:7 Hustru Anna Andersdotter Fouriren Herr Carl v. Scholing Jungfru Brita Stina Österholm från Jäder	Lännholm, Lars Adolf (I3976)
1254	Lars arbetade vid Långbansgruvan som gruvdräng.	Pettersson-Alm, Lars (I1609)
1255	Lars ble eier av Brå øvre-østre, Angrimstu ved skjøte 11 feb. 1797	Olsen Brå, Lars (I12994)
1256	Lauritz startet verksted i Kongensgate i Kristiansand.	Larsen, Lauritz (I0235)
1257	Lensmann i Selbu.	Andersen Skjøstad, Sivert (I12533)
1258	Lensmann og stortingsmann	Einum, Arnt (I4845)
1259	Levde i Hedtorp	Andersson, Lars (I3647)
1260	Levde i Lindbergshage	Eriksdotter, Christina Charlotta (I2531)
1261	Levde i Mögsjöhyttan	Hjerpe, Sara Maria (I2078)
1262	Levde i Mögsjöhyttan	Olson, Nils (I2840)
1263	Levde i Persbohl, Ölme	Jonsson, Johan (I1525)
1264	Levde i Persbohl, Ölme	Jonsdotter, Kristina Maja (I3346)
1265	Levde i Tranmåsen, Färnebo	Pettersson, Lars (I3059)
1266	Levde i Walla Nr:33	Larsson, Petter (I1872)
1267	Levde på fattigkassen på slutten.	Jonsdatter, Walborg Aasille (I2351)
1268	Levde på gården Tåbolet.Närvarande vid dopet var: ? Andersson Drängen Anders Jansson Hustrun Cathrina Larsdotter Pigan Annika Johansdotter i OLofsåker	Andersson, Lars (I1409)
1269	Levde vid Persbergs gruvor (ofärdig)	Svensson Ny, Magnus (I3456)
1270	Lillesøster i embetsmannsslekt Det er ingen tvil om at Prytz var en foregangskvinne innen vitenskapen. Så hvilke private omgivelser kan ha oppmuntret henne fram til denne spesielle disputas? Hun var født 22. April 1891 i Leith i Skottland som nummer 8 av 9 søsken, hvorav to døde ved fødselen. Milda Prytz og hennes yngre bror Johan ble ofte kalt ”småungene” av moren. Faren var utdannet cand. theol. fra Universitetet i Oslo, og han hadde sitt virke i Leith, i Bjørgvin, i Gloppen i Nordfjord, og ble senere sogneprest i Porsgrunn og prest i Oslo. Milda Prytz’ skolegang foregikk i Bergen avbrutt av fire års opphold i Gloppen. Prestegården i Gloppen må ha vært et spesielt sted å tilbringe unge år, med en far som var en folkekjær prest med solid anker i Nordfjord Indremisjon. Brødrene og søsteren fikk alle høyere utdanning, men bare Milda Prytz gikk realfagsveien etter artium på den ”sproglig-historiske” linje i Bergen i 1910. Hun tok apotekereksamen i Oslo i 1916 og ga seg kjemistudiet i vold samme høst. En av hennes onkler, Ernst, var apoteker på Orkanger i Sør-Trøndelag. Da han senere flyttet med sin fotografkone til Lillehammer-traktene, ble ekteparets hjem ofte besøkt av broren og hans mange barn. Som et av disse barna kan Milda Prytz ha blitt inspirert av onkelen til å interessere seg for apotekerfaget. Utdrag hentet fra: http://www.muv.uio.no/menneskene/forskeren/prytz-amvibe-180309.xml	Prytz, Milda Dorthea (I10736)
1271	Lisbet Nypan var blant de siste som ble brent på bål i Norge for antatte trolldomsforbrytelser. Hennes skjebne og ettermæle har gjort henne til en av de mest kjente hekseskikkelser i landets historie. Samtidig som Lisbet ble brent, ble hennes mann halshugd med sverd. Trolldomsprosessen mot det eldre ekteparet Nypan utspilte seg over flere møter i underretten i Leinstrand tinglag og i Trondheim fra mars til september 1670. Vitneprovene gikk ut på at Lisbet lenge, iallfall fra 1640-årene, hadde praktisert som klok kone og tatt betaling for å helbrede folk. Hun anvendte tradisjonelle, folkelige behandlingsmetoder som å lese i salt og saltknuter. Fire av hennes signebønner er gjengitt i saksdokumentene. Folk fra en rekke av bygdene sør for Trondheim vitnet om at de faktisk var blitt bedre av Lisbets helbredende evner. Under en rettssamling i Trondheim 20. august 1670 sa en kvinne at hun var blitt kvitt sine plager og smerter etter at Lisbet gav henne en drikk rørt sammen av hospitalsjord, vann og salt. Det var blant annet krangel om betaling som fikk bygdefolket til å anklage Lisbet og Ole Nypan for å ha satt sykdom på dem. Under hele prosessen innrømmet Lisbet at hun brukte salt og bønner i Guds navn for å gjøre folk friske, men hevdet at hun aldri brukte sine evner til å sette ondt i naboer eller skade dem på annen måte. Øvrighetens nokså klare antydning om hennes tilknytning til Satan og forestilling om “de gudsbespottelige og meget syndige bønner” ble bestemt avvist av Lisbet, som mente at hun og mannen var utsatt for en skammelig løgnkampanje. Under sterkt påtrykk av sognepresten i Leinstrand, Ole Mentsen, og fogden Hans Evertsen Meyer ble de to formanet til å tilstå. Ekteparets konsekvente standhaftighet uten anger og tilståelse ble nok oppfattet som forakt for retten og medvirket til den harde dommen. I den endelige domslutningen heter det at de to uten tvil er så sterkt i forbund med Fanden at de ikke kan komme til “rette sannhets bekjennelse”. Fengsel og tortur etter dommen ser heller ikke ut til å ha hjulpet. Siden retten med sorenskriver Willem Knutsen i spissen oppfattet Lisbet som mer fullkommen i trolldomskunster enn ektemannen, ble hun dømt til å brennes levende, mens Ole Nypan skulle halshugges. Lagmann Hans Mortensen Wesling, som fulgte rettsforhandlingene i Trondheim, har i en innførsel fra 5. september 1670 konfirmert dommen og slått fast at den var etter bokstaven. Bøddelen fikk 11 riksdaler for å sette dommen ut i livet. Sannsynligvis stod bålet over Lisbet på retterstedet Galgeberget like utenfor byporten i Trondheim en gang utpå høsten 1670. Ved booppgjøret fra januar 1671 ble ekteparets eiendeler og gods vurdert til litt i overkant av 85 riksdaler, noe som tilsier at de levde som leilendinger i alminnelig gode kår. Det var først etter henrettelsen at Lisbet Nypan virkelig begynte å leve som heksefigur. Ingen av de såkalte heksene i Norge har så mange vandresagn og historier knyttet til sitt navn som henne. Hun er blitt brukt til å skremme og true barn når de ikke ville oppføre seg pent. I folkloren heter det blant annet at hun på grunn av sitt drepende onde blikk måtte gå til bålet med bind for øynene. Hennes deltakelse ved heksesabbater på Dovrefjell og som flygende ridehest for Petter Dass hører også til sagntradisjonen. En stavlignende museumsgjenstand ved De Sandvigske Samlinger i Lillehammer holdes fortsatt frem som Lisbets luftbærende sopelime. Juristen og rettshistorikeren Lorentz Ewensen gav 1784 ut rettsdokumentene i saken og kommenterte allerede da at Lisbet Nypan var kjent og beryktet som ond heks. Hennes mann er nærmest glemt i ettertiden. Torbjørn Prestvik, som 1962 gav ut en dramatisert beretning om trolldomsprosessen 1670, avslutter sin bok med følgende bemerkning: Lisbet “var et godt menneske som ville sine medmennesker bare vel. Og så ble hun ført til bål og brann av sin samtid og mishandlet i 300 år på folkemunne”. Han mente tiden var inne for oppreisning og foreslo en skulptur av henne utenfor Nidarosdomen eller Trondheim tinghus. Ved et arrangement 17. mai 2005 ble det avduket en skulptur til minne om Lisbet Nypan satt opp ved Nypvang skole i hjembygda Leinstrand. Skulpturen er utformet av håndverkeren og kunstneren Steinar Garberg. I de to trøndelagsfylkene er det fra 1580 til 1700 registrert rundt 70 saker som handler om trolldom. Om lag 15 av disse endte med dødsdom, som ble eksekvert ved halshugging eller bålbrenning. Lisbet ser ut til å ha vært den nest siste som ble brent på bål for trolldomsforbrytelser i Trøndelag. [Hagen, Rune Blix. (2014, 4. desember). Lisbet Nypan. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 6. juli 2018 fra https://nbl.snl.no/Lisbet_Nypan.]	Pedersdatter Nypan, Lisbeth (I6002)
1272	Lorentz Berthram Erbe grunnla 1877 firmaet Erbe & Søn A/S. Det drev opprinnelig agentur for drops og kjeks, men startet i 1899 to produksjonsbedrifter, A/S Trondhjems Dropsfabrikk og A/S Trondhjems Kjeks- og Knækkebrødfabrikk. Bedriften ble samlet i et firma i 1915. Fabrikken produserte drops, kjeks og karameller, samt pudding- og gelepulver som ble markedsført under navnet Rødhette. Firmaet fusjonerte med Nidar AS i 1970.	Erbe, Lorentz Bertram (I12777)
1273	Los i Nordenfjeldske. Los for Haakon VII under kroningsferden 1906.	Pedersen, Peder Christian (I1387)
1274	Ludgo A1:24 112813 8/9	Rundström, Carl Johan (I2594)
1275	Lungsund AI:12 55407 2/4	Jansen Langsund, Jonas (I2433)
1276	Løste ut broren for 400 spd.	Knutsen Øvresætter, Jens (I1446)
1277	Maren Eriksdatter Kieldstrup. hos Povel Olsen, (død) 65 år. Hun bodde hos P. O. Lykke, som var gift med hennes niese, Maren som ellers er ukjent.	Eriksdatter Kjelstrup, Maren (I7510)
1278	Marinens Rullor 4 Södermanland 1724-1874 SP Å K01145 3/7	Fagerlund, Johan (I2435)
1279	Markeløkken på Rindal: På jordstykket Amtmannstrøa er det rester etter hustufter, og det har truleg vore busetnad her. I dåpslista går det fram att John Johnsen Nergaard, f.1836, fra Ytre Moen Nergaard i Romundstadbygda og kona Dordi Johannesdtr. Holte, hadde sonen Ola, f.1868 på plassen Markeløkken Rindal. Truleg låg denne plassen på Amtmannstrøa, no en del av Fagerbakken. Det var første brukaren i Fagerbakken, John Tollevsen, som truleg hadde ein husmann på ein plass under seg. Nergaard Vesletun - Kleveset på Halsa. Den 14. september 1874 fikk skomaker og da enkemann John Johnsen fra Rindal bygsle ett stykke jord av Martinus J. Kleivset og her satte han opp ei stue. John Johnsen ble gift for andre gang med Beret Rasmusdtr. Kleveset. Faren till Beret skulle være kommet fra Hals på Tusna, og mora Marit Andersdtr. f. 1817 d. 26. februar 1860 fra Rabbhaugen. De hadde kår av Klokkergården. Den förste tiden bodde John og Beret hos Rasmus Kleveset på Klokkergården, og da huset på Nergaard var ferdig flyttet de hit. John fortsatte som skomaker. Den første tiden reiste han rundt på gårdene, men senere tok han arbeid hjemme. John Nergaard eller Rindalsjo eller "Skomaker-Jo" var en vel omtykt mann p.g.a. sitt lune og joviale vesen og framferd. Lundbergstua er våningshuset på en husmannsplass under Nergård. Plassen gikk opprinnelig under navnet Nergårdsmoen, men etter hvert ble den bare kalt Klasrommet etter husmannen Klaus (Klas) Olsen. Senere kom navnet Lundberg på plassen. På Klasrommet hadde lasskjørere fra Øverbygd kvileplass, og mange som var på kirkeveg, hadde ofte kafferast hos Klas-Guri som kona til Klaus ble kalt. Lundbergstua ble restaurert på Lundberg på midten av 1990-tallet og ble flyttet til Kongsvoldtunet i 1998. Stua står i dag foran smia, men skal plasseres på en egnet plass ved tunet. Markeløkken: On the ground Amtmannstrøa there is rests after housebuilding, and probably there was a resident here. In the baptismlist you can see that John Johnsen, b.1836 from Ytre Moen Nergaard in Romunstadbygda and his wife Dordi Johannesdtr. Holte, had a son Ola, b.1868 on the place Markeløkken Rindal. Probably have this place stand on Amtmannstrøa, now a part of Fagerbakken. The where the first farmer in Fagerbakken, John Tollevsen, who probably had a other farmer under him self, on this place. Nergaard Vesletun - Kleveset on Halsa 14. september 1874 got shoemaker, at that time widower John Johnsen Nergaard from Rindal, a peace of ground by Martinus J. Kleiveset, where he build a house. John Johnsen married for the second time with Beret Rasmusdtr. Kleveset. Father of Beret come from Hals on Tusna, and her mother Marit Anderdtr. b. 1817 d. 26. February 1860 from Rabbhaugen. They had body in Klokkergården. At the first time John and Beret live with Rasmus Kleveset on Klokkergården, but when the house was finish on the new place Nergaard they moved in to that house. John continue as shoemaker. In the begining he went to the farms for to do his job, but later on he did the job at home. John Nergaard or Rindalsjo or "Shoemaker-Jo" was a very popular person becouse of his calm and good-natured being and delivery. --------------------------------------------------------------------------------	Johnsen Nergaard, John (I9970)
1280	Maurits Fugelsøy , Byneset Bygdeboknemnd 1966	Kilde (S0184)
1281	Meget dyktig felespiller	Støve, Bernhart (I3748)
1282	Meget usikre foreldre	Olsen Schevig, Sivert (I5154)
1283	meget usikre foreldre	Olsen Schevig, Gabriel (I5155)
1284	Merkn. til Tukthuspapirer 1851: Angjeldende, dimitteret Tugthuusfange, inddømtes ifølge Trondhjems Extra Byetingsdom af 3de Februar 1851. Ved Andkomsten hid befandtes han at lide af Venerisk, hvorfor han strax besørgedes indlagt paa Byens communale Sygehuus. Indkom fra Sygehuset 15 Apr	Haftorsen Øien, Jacob (I1004)
1285	Mistet fire barn i pest.	Torgeirsen Augland, Tarald (I1777)
1286	Mor introdusert 14 jan 1720.	Eliasdatter Prytz, Marit (I7445)
1287	Mrs. Agnes Crest Grande, 66, died Sunday morning at her ranch home in Lennep following a heart attack. She was the widow of Andrew Grande, a stockman of Lennep. She was born in Melville, a daughter of Mr. and Mrs. Syver Crest. She received her education in a local school and at an academy in Red Wing, Minnesota. She was married to Andrew S. Grande in Lethbridge, Alberta, Canada, Oct. 9, 1907. Surviving are four sons and two daughters, Martin T., a merchant of Martinsdale, Andreas, Richard, and Paul, stockmen of Lennep; Mrs. Norman Voldseth of Lennep, and Mrs. John LaVasseur of Great Falls. Interment in Lennep cemetery.	Sivertsdatter Mule, Agnes (I0675)
1288	Mulig sønn Willum Olsson Slyngstad som enkemann g.m. Ingeborg Olsdtr. Hans tidligere kone, Ingeborg Ellingsdtr Ousgotten, døde 1767, 41 år gammel.De to Ingeborgene var beslektet i 2. ledd. En annen mulig etterkommer ble 2dre søndag i faste år 1795 døpt i Borgund kyrkje,men av Vatne sokn: Ole Willumson Slyngstad	Willumsen Slyngstad, Ole (I8196)
1289	Munktorp A1:18A 112715 3/6	Gertman, Erik Reinhold (I1919)
1290	Munktorp Födda:1890-1895	Gertman, Bror Erik (I3404)
1291	Navneopphavet til Ivar-gården på Kuråsen	Olsen Kurås, Iver (I11432)
1292	Navneopphavet til Jo-Olsagården på Kuråsen.	Olsen Kurås, Joen (I9800)
1293	Navnet er ukjent, men ætta klar. For de her nevnte ledd med ukjent navn er det bare NAVNENE vi ikke kjenner. Berhus-prosessen forteller nemlig i klart sprog at ledd 7, Jørgen var odelsbåren til 1 hud i Berhus. Denne huden hadde Salve Salveson "i sitt levende live" gitt til Tveit Kirke. Og fordi det 7. leddet, Jørgens ættlinger, var odelsbårne til denne jorden i Berhus, fikk disse framfor andre leiet denne jorden av Tveit Kirke. Dette forteller Berhus-prosessen.Kilde: Agder Historielags Ættegranskere.	Jørgensen Moi, Anders (I1129)
1294	Nenvt 1449	Torgeirsen Rødberg, Ånund (I2375)
1295	nevnt +- 6/5-1801 etter hennes far.	Torusdatter, Ingrid (Inger) (I2055)
1296	Nevnt 1328	Hallgrimsen, Torstein (I0044)
1297	Nevnt 1373 i Bergen	Torsteinsen Rødberg, Torgeir (I2561)
1298	Nevnt 1430	Torgeirsen Rødberg, Torstein (I3916)
1299	Nevnt 1430-1480	Torgeirsen Rødberg, Ånund (I2375)
1300	Nevnt 1446	Torsteinsen Rødberg, Torgeir (I3290)

Notater

Linket til

1201

Jobbet som innkjøpssjef på Lumber.

1202

Johan Arnt Johansen tok over gården da faren døde og var oppsitter u. matrikkelforarbeidene i 1863. Det var da 9 ½ mål åker, og 5 1/4 mål eng, «sandig og muldig jord», som kommisjonen uttrykte det. Natureng ga 14 lass høy- 84 våger. Inga jord var skikka for nydyrking. Hamninga for krøttera var dårlig, gården tungdreven, middels godt dyrka, ikke frostlendt, som attåtfor vart tang, tare og fiskavfall nytta, og det var lett adgang til sjøen og fiske.
I Arnt Johansens tid var det framgang på Utsetøya, kilenøtene kom i bruk, og laksen var år om anna ei god attåtnæring. Det var flere gode sildeår, det såkalte «storsildåret» var trulig i 1884, og det ble i lange tider brukt som tidsrekning: «før og etter Storsildåret». Det var trulig det året familien på Utsetøya skaffet seg notbruk og stengte sild i Bjønna- og Tjæravågen. Til sine tider kunne det blir rett store varp. Større aksjonsradius hadde ikke notbruket på Utsetøya til vanlig. Nothuset og notbåtnaustet sto i Bugen, på austsida av Utsetøya.
Om lag 1890 bygde Arnt våningshus, ei riktig rommelig og etter måten stor bygning, som ruva godt fra sjøen. Han hadde bygd nytt fjøs i 1886. Sønnene Kasper og Petter dreiv gården allerede mens faren levde, først i 1910 fikk Kasper auksjonsskjøte. (fra http://www.overdahl.net/Slektshistorie/Hitra/Sandstad%20Sogn/Garder/Utsetoya%20Gnr.%20107,%20bnr.%201.htm )

Johansen Utsetøy, Johan Arnt (I4443)

1203

Johan tok over gården da faren falt fra. Skjøte på den ene halvparten fikk han i 1830, på den andre først i 1843. Under distriktsmatrikuleringen 1818 var han nevnt som oppsitter. Boniteten på jorda vart karakterisert som «maadelig».

Johannesen Utsetøy, Johan (I4403)

1204

John fikk skjøte på gården av sin far. Gården Einum var i 1798 regnet blant de 18 største i bygda. Selveiergodset var 1 spann 1 øre, men det var leilendingsstatus på 12 mkl. til prestebolet i Melhus.

Arntsen Einum, John (I7058)

1205

John Johnsen er registrert med utreise fra Kristiansand 11.okt. 1906 med Cunard-Linjen. I passasjerlistene fra Ellis Island finnes opplysninger om en John Bendiks Johnsen som ankom USA 8. april 1907 fra Liverpool. Båten var Umbria, bygd i 1884 for Cunard-linjen i Liverpool-New York trafikken. Båten ble til skrapjern i 1910. I perioden høst 1906 og ut 1907 finnes det ingen andre i alderen 20-22 med navn John Johnsen eller lignede. At Jon Jonsen ble omskrevet til John Johnsen er ingen overraskelse. At fars etternavn Bergesen ble til Bendiks er merkelig om ikke umulig.

Jonsen, Jon (I0284)

1206

John Pedersen Tørris, Iver Jacobsen, Jørgen Jacobsen, Ole Bakkens hustru Maritte, Jon Jensens hustru Ane Kierstine, Kiersten Ingebrigtsdatter Bakken

Olsen Bakken, Ole (I5441)

1207

John Syversen Haagenslie fekk byggsel på rommet Ytre Moen Nergaard 9.april 1831

Syversen Haagenslie, John (I7736)

1208

John var to ganger till America før han slo seg ned som skomaker på Tolga.

John went two times to America before he sattle down as shoemaker in Tolga.

Johnsen Nergaard, John (I10516)

1209

Jon Pederson Romundstad (f. 23.9.1849, utvandringa 5. 25-31.1881on skip Tasso, Anker, G. 1872 m. enka Marit Andersd Løset (Nylykkja) f. 7.2.1842 u. 5.25-31.1881. Ho var først G. 1865 m. Ola Jonsen Nergaard (Ytre Moen) f. 16.4.1838, d. 24.11.1869. Dei hadde 3 barn som u. fra Nylykkja under Løset. Dei betalte kr 613,67 for billetane fra Trondheim til Duluth, Minnesota, USA. Søskena hans står ført under Mogjeret, Nergaard. Han bruka namnet Løset da han u.

Heim Yttre Austistua.

Pedersen Romundstad, John (I8000)

1210

Jon Svinsås var motstandsmann (Hjemmefronten) og hadde kontakter mot Trondheim. Ble arrestert og deportert til Tyskland og Dachau. Han døde 14/2 1945 i Dachau, etter fangenskap på Vollan, Misjonshotellet i Trondheim, Falstad, Grini, og Natzweiler.. Bautaen er reist i hagen på gården.(Svinsås Mosbakk) (Kilde:digitaltmuseum.no)

Svinsås, Jon (I9656)

1211

Jonas levde på Kungsskogs rote No:53 i Lungsund

Jansen Langsund, Jonas (I2433)

1212

Jørn Olsen var visstnok innflytter til Selbu.

Olsen, Jørn (I14671)

1213

Kåbeholt 3 1/2 eng. (konas eiendom)Råvedal 1 hudHausvig 15 eng.(søster og mor hans)Tosås og Svindal i Herad 4 eng.

Omundsen, Øystein (I1595)

1214

Kalte seg Tor Fjotland ?

Nilsen Fjotland, Thor (I3609)

1215

Karl Erik bodde med familj först i Mora, Stensberg i Jäder. Flyttade sedan till Eskilstuna, där inget finns forskat. Flyttade till slut till Sundby Klockargård, där familjen bodde hos Karl Eriks svärfar Erik Lännholm.

Andersson, Karl Erik (I1232)

1216

Kasper Utsetø var en dyktig mann, praktisk som teoretisk. I Fillan kommune hadde han ei rekke tillitsverv, og i Sandstad kommune vart han den første ordfører. En periode var han også varamann til Stortinget for Venstre. Samfunnsinteressert som han var, vart han avholdsmann i 1880- åra,
og han var primus motor i det arbeidet avholdsbevegelsen utførte gjennom en mannsalder. I om lag 40 år var han kasserer i Indhitterens sparebank. Det var
smie på Utsetøya. Den sto ute på jordet, et stykke fra husa. Kasper likte seg i smia, her kom hans skaperevne til sin rett. Han bygde også el vindmølle vest
for husa. I høvelig vind dreiv den hakkelses- og treskemaskinen, men i for sterk vind løp den løpsk og øydela reiskapen. Han makta ikke å temme
naturkreftene og måtte gi opp. Men vindmølla sto i mange år godt synlig for folk som passerte øya. Det vart omsider Kasper som vart eier av gården.
Petter dreiv fiske og var ellers en hendt kar. Han dreiv mellom anna med båtbygging, kan hende mer som hobby enn som yrke. På notbruket var
Kasper bas og Petter underbas. I de harde mellomkrigsåra kom Kasper i økonomiske vansker. Gjelda til Indhitterens sparebank vart for tung. Banken
solgte gården til Kaspers nevø Fritjof Strand, som igjen solgte den videre til Petters son Johan Utsetø. Da Johan kjøpte Drågen, flytta han dit. Det var
om lag 1938, og sia har Utsetøya ligget øde. Da Utsetøya vart solgt, flytta Kasper til Aunet i Bjønnavågen sammen med søstra Henrikka, og der bodde de
til sin død.

Arntsen Utsetøy, Kasper (I4464)

1217

Kilde: Wikipedia, the free encyclopedia

Grete Prytz Kittelsen (born Margrethe Adelgunde Prytz) (28 June 1917, Oslo - 25 September 2010, Oslo), was a Norwegian goldsmith, enamel artist, and designer. She is one of the most well-known Norwegians in the Scandinavian Design movement,[1] and has been referred to as the "Queen of Scandinavian Design".[2]
Early life

Kittelsen was born in 1917 in Kristiania to Ingerid Juel and Jakob Tostrup Prytz, who was a goldsmith, and rector of the Norwegian National Academy of Craft and Art Industry.[3] Prytz' and Juel's residence was often home to students and foreign lecturers of the academy, among them Alvar Aalto. After receiving examen artium in 1935, Kittelsen began studying goldsmithing at the Norwegian National Academy of Craft and Art Industry. She received her diploma in 1941, after which she worked for J Tostrup, a goldsmithing firm run by the Tostrup family for four generations.[1] In April 1945 she married Arne Korsmo, architect and professor at the Norwegian Institute of Technology.[4] They divorced after 15 years.[3]
Post-war years

Kittelsen designed numerous works of silver, vitreous enamel and plastic, sometimes collaborating with her husband, Arne Korsmo. Kittelsen pioneered the use of large-scale manufacturing methods utilized by later industrial designers.[1] As recipient of a Fulbright grant, Kittelsen lived in the United States in 1949 and 1950, where she studied at the IIT Institute of Design.[1]

As one of the leading artists of the Scandinavian Design movement, Kittelsen received several awards and honors in the 1950s, including the Lunning Prize in 1952, and the 1954 Grand Prix at the Triennale in Milan for her enamel collection. From 1954 to 57 she participated in the "Design in Scandinavia" exhibition, shown in several places in the United States and Canada.[2] Near the end of the 50s, her products, manufactured by Hadeland Glassverk and Cathrineholm, were commonly found in Norwegian homes.[1] "Sensasjonskasserollen" (lit. The sensation casserole) was particularly successful, with 150,000 units sold in 1964.[5] Her designs were often inspired by American art, characterized by clear, plain colors and simple shapes.[2] Kittelsen also designed informal, inexpensive jewellery made from silver and vitreous enamel.[1]

Kittelsen was made a Knight, First Class, of the Royal Norwegian Order of St. Olav in 1986.[1] In 2008 she was honored with a large exhibition in the National Museum of Art, Architecture and Design, showcasing 360 of her works, accompanied by a book, Grete Prytz Kittelsen: Emalje og design, published by Gyldendal.[2]

Grete Prytz Kittelsen died at age 93 in Oslo 25 September 2010.[6]

Prytz Kittelsen, Grete (I9365)

1218

Kilde: "Fjell-Folk" Nr.12.1987
Kilde: Rørosboka V,s.154

Christiansdatter Witpott, Margrethe (I8655)

1219

Kilde: http://leskjerv.seria.no/Jagow.html

Anno 1640 den 18.januar Ting holden på Ween, Kvikne

Frannds Jenssen Kulbrender (nevnt Kvikne 1639, !nnset 1657) stevner Olluff Kolbrender fordi han har slått et av hans barn, enn videre stevner han Olluffs kvinde Gisell fordi hun hadde skjelt ut hans kvinde Frantzisse Klestdatter.

Til bevis. Hendrich Mortensen Kulbrender og Olluff Joenssen, som bevidner at forleden sommer ved St Hans tid hadde anmeldte Olluff noen kyr som ikke melket så meget som anmeldte Olluffs kvinde syntes godt være, hørte de at anmeldte Olluffs kvinde sa: Den trollkvinde Frandsis kvinde tenker jeg, har både det jeg skal ha, så vel som det hun selv skal ha, og går til lære til Rafael Smelters moder, Gjertrud Halvorsdatter.

Anmeldte Olluff og hans kvinde møtte og sådant ganske benektet. Til og med nevnte Frands og hans kvinde ikke selv har hørt nevnte ord fra hennes mund, men hadde hørt det av Hendrich Mortensen.

De blev forligte.

Dertil stevnes nevnte Olluff fordi han 3die dag jul slo et av hans barn ved alder 6 1/2 år. Nevnte Olluff bekjente at han slo barnet ved øret utenfor Frandsis hus, fordi barnet kalte ham Olle Mauler-Kieft

Jacob Tille, Hendrich Mortensen, Halfuor Smelter og Reer Halfuorsen stevner nevnte Olluffs kvinde. Hun hadde kalt Jacob Tille en tom hund og hans kvinde en skurebisse. Hun hadde kalt Halfuor Smelter en bregemester og hans kvinde Ragnhild Halfuorsdatter for skarpnas. Hun hadde kalt Hendrich Mortensen en tom hund

Fra "Kvikne 1951", II

Kvikne Koparverk ¶

side 415

Funnet (i Kvikne) var i mellomtida (desember 1632) meldt til kongen som straks sendte bergmester Kupfer til Kvikne. Han hadde med seg noen få yngre bergfolk, stigerar og smeltarar, og fleire kom etter i 1633 og 1634

side 417

Den første hytta vart bygd ved Ya. Ho vart truleg dreven av dei 4 svenske hyttefolka som var tilsatt ved verket før Tobias Kupfer kom.

Etter kongeleg føreskrift 1633 vart bønder frå dalen nytta som "hauare" og knektar i gruvene, såleis Ole Andersen Grøntvet (bergknekt), og flere.

Av de 4 svenskane i hytta ved Ya nemner vi m. a. Daniel Erikson og Johan Ollufson smeltar. I Sverja-hytta arbeidde dei tyske hytteknektene frå Kongsberg Sølvverk, Andreas Schwanner og Henrich Haes.

Læremeistarar i rustvendar- og kolbrennarfaget var henta frå Falun i Sverige, såleis Mats Ingulson, rustvendar, og før nemnde Danil Erikson (Daniel Svenske)

side 419

Med stigeren, kolbrennarar, berggeseller,, bergknektar, smeltarar, hytteknektar, røstvendarar med knektar og faste kjørarar var det i 1635-35 i alt omkring 60 mann

side 421:

"Da Kongen kom heimat til Kjøbenhavn (fra Kvikne) den 9.juli (1635) sendte han hyttemeisteren ved Kongsberg, Caspar Helbich og intendanten Jokum Walberg til Sachsen for å skaffe fagfolk til hyttedrifta. Det galdt 10 hyttefolk og 6 kolbrennarar, som alle vart henta frå koparverket i Sangerhausen (Mansfield-distriktet) i Thüringen. Noen av desse folka kom til Kvikne i desember 1635. Det var hyttemeisteren Tobias Fogtman, garmakeren Frantz Francke, smeltarane Christian Haen, Lorentz Nickler og Hans Zisler og kolbrennarane Franz Jagow, Andreas Dichter og Jacob Tille"

side 432

Franz Jagow, kolbrennar, var fra Thüringen og kom til Kvikne i 1636. Han reiste til Grutseter i Meldalen i 1660, der ætta hans lever, (Sonen Andreas Jagow var ved Grutseter i 1664. Ein sonesons son Franz Jagow, var hytteknekt ved Grutseter i 1739)

side448

Andre funksjonærer i 1707 var bl a Skulemeister Jonas Tiller

Manntall 1664 Rennebu og Meldal

Frants Jacow 65 år fkr 1600, kullbrenner på Grut hytteplass

Andreas Frantssønn 25 år dvs fkr 1640

Fra "Innset 1975". Flatmo Nordre side 406.

"Første brukeren på denne plassen var Frantz Franck. Han var f kr 1585 og var blandt de bergmennene Kongen lot forskrive fra Tyskland for å organisere drifta av Kobberverket i Kvikne. Han kom fra Sangerhausen i Thüringen sammen med en garmakerknekt, sønnen Andreas, fire smeltere og fire kullbrennere, til Kvikne i desember 1635"

Fra "Innset, Kultur, 1997" side 68:

"Da kongen kom tilbake til København den 9.juli 1635, sendte han hyttemesteren ved Kongsberg, Caspar Helbich og intendanten Jocum Walberg til Sachsen for å skaffe fagfolk til hyttedriften. Det dreide seg om 10 hyttefolk og 6 kullbrennere, som alle ble hentet fra kobberverket i Sangerhausen i Thuringen. Noen av disse folkene kom til Kvikne i desember 1635. Det var hyttemester Tobias Fogtmann, garmakeren Franz Francke, smelterne Christian Haen, Lorentz Nickler og Hans Zitzler og kolbrenerne Frants Jagow, Andreas Dichter og Jacob Tille"

Fra "Folk og buplasser i Nord-Østerdalen"

Side 68. 1639. Nevnt Frans kolbrenner 21/1. Irettesatt for ulovlig å ha huset fremmede folkI

Side 125. 1657. Nevnt Frans kolbrenner. Hyttearbeider ved Innsethytta Kvikne.

Kvegskatt av 0 hester, 15 naut, 3 geiter, 0 sauer, 6 griser

Fra "Personer ved Verket 1630-1670" nevnt:

Fransisse Klengsdatter gm Frans Kulbrenner 1640

Kulbrender, Frans Jensson. Kvikne 1639. Innset 1657

Kulbrender Fransisse Klengsdatter. Kvikne 1635

Tiller, Jacob. Kølbrenner. Til Løkken i 1657.¶

Fra "Tysk Bergverkstradisjon ved Røros Kobberverk 1671-1685" siteres:

Usikker opprinnelse: side 86:

Frandssøn, Friedrich. januar 1671 ved Feragen hytte, kanskje sønn av Frants Jagow som kom 1636 fra Sangerhausen til Kvikne og er påvist på Løkken 1657 og1664. En sønn Andreas Frantsen Jagow er dokumentert"

Fra "Løkken Verk 300 år": side 54 siteres:

"av andre betjenter ( i 1657) nevnes hyttemesteren Friedrich Junghans, smelteren Johan Francke og kullbrenneren Franz Jacow"

¶

R.Støren, kort nr 1, side 028, 1635, anført:

"Frants Jacow fra Sangerhausen"¶

Manntall 1663-1666 for Dalane, Fosen og Innherred

Løckens Brugsfolk i hytten 1664

3096 Kohlbrennere Frant 65 år dvs fkr 1600

FRANTS JENSEN og FRANSIS KLEMMITSDATTER

De antaes å være blandt de kullbrennere som ankom Kvikne i 1635.

Frants Eriksen er muligens identisk med Frands Jagow (Jacow)

Frants antaes fkr 1610 og Fransis antaes fkr 1615.

De antaes å ha arbeidet i Kvikne og Innset til 1657, da de muligens flyttet til Løkken.

Et av deres barn, er oppgitt født ca juli 1633. Barn kan være født før denne dato.

Jeg har registrert 4 døtre f ca 1640 til 1645

Frands Jagow hadde en sønn Andreas ved Grutseter i 1664

En sønnesønns sønn var hytteknekt ved Grutseter i 1739.¶

Jagow, Frantz (I10150)

1220

Kilde: Skogerboken s. 517

Andersen Prytz, Jacob (I8602)

1221

Kilde: Snorre Prytz:Prytzslekten I s. 91

Jacobsdatter, Anne (I10109)

1222

Kilde: Wikipedia

Arne Korsmo (14 August 1900 - 29 August 1968) was a leading architect in Norway and a propagator of the international architectural style.[1
Contents

Biography

Arne Korsmo grew up in Oslo and took his final exams during 1920. He earned a diploma from the architectural line of the Norwegian Institute of Technology in 1926. He practiced with some of Oslo's leading architects including Arnstein Arneberg and Magnus Poulsson. From 1926-27, Korsmo worked at Bryn and Ellefsen's architectural office, where he first came into contact with modernism. In 1928, Korsmo started his own practice with architect, Sverre Aasland (1899 - 1989). Korsmo drew plans for 50 villas, several of which are regarded as masterpieces of Norwegian functionalism. Several of his villas were designed and built in the years while he was in partnership with Sverre Aasland.[2]

From 1935, Korsmo lectured at the Norwegian National Academy of Craft and Art Industry in Oslo and was professor at the Norwegian Institute of Technology. At the same time he worked as an architect and designer, often with his second wife, designer Grete Prytz Kittelsen. Among his central mission was Norway's pavilion at the Exposition Internationale des Arts et Techniques dans la Vie Moderne (1937) and arranging Norway's participation in Milan X Triennale, (1954).

In 1950, Korsmo was asked by Swiss art historian, Siegfried Giedion to lead the Norwegian group of Congrès International d'Architecture Moderne. The group, which was named PAGON (Progressive Architects Group Oslo, Norway), had the goal of implementing and promoting modern architecture.[3]

Arne Korsmo received the Sundt Prize (Sundts premie) (1933) and Houen Foundation award (Houens Fonds Diplom) (1937 with Sverre Aasland) and (1939) for the Havna Housing Development. In 1939, he was knighted with the French Legion of Honor. At the Triennale in Milan, he won the (1954) Grand Prix and a gold medal and (1957) silver medal. He was honored with a memorial exhibition at the Henie-Onstad Art Centre (1972

Korsmo, Arne (I10425)

1223

Kilde: Wikipedia

Torolf Prytz (26 December 1858 – 16 June 1938) was a Norwegian architect, goldsmith and politician for the Liberal Party. He led the goldsmith company J. Tostrup from 1890 to 1938, having inherited it from his grandfather-in-law Jacob Tostrup. He also served as Norwegian Minister of Industrial Provisioning from 1917 to 1918 and President of the Norwegian Red Cross from 1922 to 1930.
Early life and career

He was born in Alstahaug as the son of bailiff Eiler Hagerup Krog Prytz, Sr. (1812–1900) and his wife Anne Margrethe Thomessen (1820–1900). In his early career, he learned the skills of an architect. After completing his education in Hannover, he was an assistant of Georg Andreas Bull. However, he soon started a cooperation with goldsmith Oluf Tostrup, a son of goldsmith Jacob Tostrup and co-owner in his company J. Tostrup. Prytz became formally affiliated with J. Tostrup in 1882, when Oluf Tostrup died. In 1884, after two years of studying, he was promoted from head designer to co-owner. In July the same year he married Hilda Nicoline Marie Tostrup (1861–1947), a granddaughter of Jacob Tostrup.[1]
Later life and career
Tostrup Yard (Tostrupgården)

When Jacob Tostrup died in 1890, Prytz bought the entire company, but kept the name. He was an innovative filigree designer, and strengthened the company's position as one of the leading goldsmith companies in Norway. In 1898 he was behind the moving into a new store, Tostrup Yard (Tostrupgården), on Karl Johans gate which was built between 1893 and 1898 with Prytz, Waldemar Hansteen and Christian Fürst as architects.[1]

He served as a deputy representative to the Norwegian Parliament during the term 1900–1903, representing the constituency of Kristiania, Hønefoss og Kongsvinger, and served as Minister of Industrial Provisioning from 1917 to 1918.[2] From 1922 to 1930 he was the President of the Norwegian Red Cross. Prytz also chaired the board of Den norske Husflidsforening from 1907 to 1935, the National Institute of Technology from 1916 to 1935 and the Norwegian Museum of Decorative Arts and Design from 1929 to 1934. He was among the founders of Den norske Husflidsforening and the National Institute of Technology, as well the Norges Gullsmedforbund. He served as a member of the board of the Museum of Decorative Arts and Design from 1884 to 1934, Den norske Husflidsforening from 1891 to 1937 and the Norwegian National Academy of Craft and Art Industry from 1892 to 1900 and 1904 to 1928.[2] He was made a Commander of the Royal Norwegian Order of St. Olav[1] and a Knight of the French Legion of Honour.

He was the father of Jakob Tostrup Prytz and grandfather of Grete Prytz Kittelsen, as well as an uncle of Frederik and Eiler Prytz.[1] The latter became a co-owner of J. Tostrup.[3] Torolf Prytz died in June 1938 in Vestre Aker.[1]

Prytz, Torolf (I8848)

1224

Kirkebok for Ørland 1762-1766 mangler. Verifisering av født / dåp her er umulig.

Nilsen Vik, Joseph (I14011)

1225

Kjøpte 1797 bruket på store Birkeland.

Rasmussen Homme, Kristen (I3165)

1226

Kjøpte 8/9 av Leinan øvre av onkelen Simon Olsen Ekren i 1863 for 1000 rdl (pluss kår). Den siste 9-delen, Nedre Leintrø, solgte Simon Olsen til søstersønnen Peder Jacobsen.

Monsen Ekren, Ole d.y. (I0768)

1227

kjøpte Asen sammen med sin bror i 1648.

Ivarsen Eiesland, Tollak (I3301)

1228

Kjøpte bruket på Kjelland av sin far for 166 2/3 rdl. i 1813. Bruket fikk senere løpenr. 528.

Gabrielsen Tjærsland, Ole Jakobi (I2971)

1229

Kjøpte deler av Haddeland 1459-1470. Eide gårdpakter i Foss, Sør-Audnedal sammen med sin bror.

Olavsen Haddeland, Gjurd (I3220)

1230

Kjøpte Einarsvoll 25 jan 1688 av kaptein Lauritz Claussen Schinkel.

Hansen Fellese, Johannes (I14106)

1231

Kjøpte gård på N. Kvinlog.

Børildsen, Hans Tobias (I3444)

1232

Kjøpte gården Stene Østre på Byneset 22.11.1923.

Jacobsen Mostervika, Olaf Andreas (I0004)

1233

Kjøpte gårds parter i Foss

Persen Foss, Reidar (I2546)

1234

Kjøpte halve Bekkvika i 1834.

Johansen Utsetøy, Isach (I4405)

1235

Kjøpte halve Engedal i 1604 av Øyu Tjodelson, Hadde halve fra før.

Olsen Engedal, Øystein (I0190)

1236

Kjøpte i 1823 Engan som bondeselveie. Gården var før det eid av Trondhjems Hospital. Gården er ennå eid av etterslekta. Ole var svært høy og var gardist i København 1780-1805.

Larsen Rye, Ole (I6099)

1237

Kjøpte nybygd hus i Parkveien på Singsaker ca. 1924.Under krigen ble et rom (lillerommet) og kjøkken rekvirert til en tysk offiser fra ca. 1942.

Jakobsen Bøe, Hans (I3181)

1238

Kjøpte part av Sødeland 1477-1520

Gjurdsen Haddeland, Gunnar (I0179)

1239

Kjøpte Udland av: Dyre HElgeson & Signe Bjørnsdatter

Ormsen, Kollung (I3306)

1240

Kjører med andenmands hest, væsentlig fra tegleverk, også fra lastetomt (Brændeved) [1900].

Aanensen Seland, Ole (I1814)

1241

Kom fra ei stor ætt i Hedrum (VF)

Herleiksdatter, Ragnhild (I1653)

1242

Kom från Åker 1796. Syster Catharina arbetade som piga i Fogdö.Faddrar: Anders Jansson i Solberga

Drängen Jonas Pehrson med fru Catharina Jansd.

Pigan Brita Pehrsdotter i Solberga

Damström, Stina (I3236)

1243

Kom med modern från Åker 1796Antagligen ej barn till Eric Österholm. Gift med kammartjänareJohan Rosenlöf. Boende i Bergshammar. Arbetade som jungfru.

Österholm, Brita Stina (I2733)

1244

Kom til Vadsø distriktet omkring 1721 og bosatte seg på Ekkerøy. Første gang registrert i manntallet som Fuld Rettighetsmand i 1726. Veteran fra den store nordiske krig. Kan være adelsslekt fra Oldenburg i Tyskland. (Ikke bekreftet.)

Den 19 januar 1745 opptrer han som vitne i en sak hvor følgende er anført: 9de Vidne Ole Olsen Olbæk paa Stor Ekkerøe, Norsk Waranger Boemand. Fød i Wiborg i Storfinnland av Bønder Foreldre. Været Soldat i Sverrig i den langvarige Krig Ao 1720. Hid til Finnmarken overkommet, og har ernæret sig af Søen, Gift har 1 søn. Ved Mickelsmess været til Guds bord i denne Wadsøe Kirke, Kommer over Eens med Næste Vidner i alle Ting, tilleggendes at han har seet den Havn Kørvaag paa Østre siden av Carlsgammen .... osv. Dette skulle tyde på at han ikke var fra Danmark som det er sagt, men Finnland, da det også er et sted i Syd-Finnland som heter Wiborg, som nå er i Russisk eie.

Olsen Olbek, Ole (I13835)

1245

Kom trolig til ytre Foss og deretter til østre Hægeland.

Reiersen, Anders (I2798)

1246

Konf. 1870

Johnsen Mjønestrø, Edvard (I0972)

1247

Konge hylling 1591Skat 1/2 gård 1594

Kollungsen, Torje (I1377)

1248

Konrad kalte seg først Vik, så Angelo og skiftet så under krigen til Bing Dons.
Konrad seilte til skjøs og tok styrmann og skipsførerskole ved Trondheim offentlige
sjømannsskole med styrmanns- og skipsførereksamen.Han seilte som styrmann
bla. på Namsosbåtene hvor han traff og senere ble gift med i 1920 Gerda Viktoria
Johansson fra Jemtland.Utv i 1923 til USA og var senere bosatt i Brooklyn hvor han
arbeidet i bygningbransjen.Han var aktiv innen arbeidet med å holde norske tradisjoner
i livet og var i 10 år president for Trøndernes Socity og Brooklyn.
Konrad fik Amerikansk statsborgerskap 1. Oktober 1929.

Johansen Angelo, Konrad Niclaus (I0862)

1249

Kroppa C:5 54988 1/6

Hjerpe, Sara Maria (I2078)

1250

Kullseilte i Brandfjorden med Jakob kristoffersen (58) og Kristian Jakobsen (28). De ble ikke gjenfunnet.

Olsen Kiran, Ole (I0983)

1251

L-408

Josdatter Stakkeland, Gunnhild (I3608)

1252

Lagmann på Agder fra 1512

Henningsen Stausland, Bernt (I2354)

1253

Lars Adolf blev organist efter sin far Eric.

Vittnen var följande personer:

Bonden Olof Andersson Ostra n:7

Hustru Anna Andersdotter

Fouriren Herr Carl v. Scholing

Jungfru Brita Stina Österholm från Jäder

Lännholm, Lars Adolf (I3976)

1254

Lars arbetade vid Långbansgruvan som gruvdräng.

Pettersson-Alm, Lars (I1609)

1255

Lars ble eier av Brå øvre-østre, Angrimstu ved skjøte 11 feb. 1797

Olsen Brå, Lars (I12994)

1256

Lauritz startet verksted i Kongensgate i Kristiansand.

Larsen, Lauritz (I0235)

1257

Lensmann i Selbu.

Andersen Skjøstad, Sivert (I12533)

1258

Lensmann og stortingsmann

Einum, Arnt (I4845)

1259

Levde i Hedtorp

Andersson, Lars (I3647)

1260

Levde i Lindbergshage

Eriksdotter, Christina Charlotta (I2531)

1261

Levde i Mögsjöhyttan

Hjerpe, Sara Maria (I2078)

1262

Levde i Mögsjöhyttan

Olson, Nils (I2840)

1263

Levde i Persbohl, Ölme

Jonsson, Johan (I1525)

1264

Levde i Persbohl, Ölme

Jonsdotter, Kristina Maja (I3346)

1265

Levde i Tranmåsen, Färnebo

Pettersson, Lars (I3059)

1266

Levde i Walla Nr:33

Larsson, Petter (I1872)

1267

Levde på fattigkassen på slutten.

Jonsdatter, Walborg Aasille (I2351)

1268

Levde på gården Tåbolet.Närvarande vid dopet var:

? Andersson

Drängen Anders Jansson

Hustrun Cathrina Larsdotter

Pigan Annika Johansdotter i OLofsåker

Andersson, Lars (I1409)

1269

Levde vid Persbergs gruvor (ofärdig)

Svensson Ny, Magnus (I3456)

1270

Lillesøster i embetsmannsslekt

Det er ingen tvil om at Prytz var en foregangskvinne innen vitenskapen. Så hvilke private omgivelser kan ha oppmuntret henne fram til denne spesielle disputas? Hun var født 22. April 1891 i Leith i Skottland som nummer 8 av 9 søsken, hvorav to døde ved fødselen. Milda Prytz og hennes yngre bror Johan ble ofte kalt ”småungene” av moren. Faren var utdannet cand. theol. fra Universitetet i Oslo, og han hadde sitt virke i Leith, i Bjørgvin, i Gloppen i Nordfjord, og ble senere sogneprest i Porsgrunn og prest i Oslo. Milda Prytz’ skolegang foregikk i Bergen avbrutt av fire års opphold i Gloppen. Prestegården i Gloppen må ha vært et spesielt sted å tilbringe unge år, med en far som var en folkekjær prest med solid anker i Nordfjord Indremisjon.
Brødrene og søsteren fikk alle høyere utdanning, men bare Milda Prytz gikk realfagsveien etter artium på den ”sproglig-historiske” linje i Bergen i 1910. Hun tok apotekereksamen i Oslo i 1916 og ga seg kjemistudiet i vold samme høst. En av hennes onkler, Ernst, var apoteker på Orkanger i Sør-Trøndelag. Da han senere flyttet med sin fotografkone til Lillehammer-traktene, ble ekteparets hjem ofte besøkt av broren og hans mange barn. Som et av disse barna kan Milda Prytz ha blitt inspirert av onkelen til å interessere seg for apotekerfaget.

Utdrag hentet fra:
http://www.muv.uio.no/menneskene/forskeren/prytz-amvibe-180309.xml

Prytz, Milda Dorthea (I10736)

1271

Lisbet Nypan var blant de siste som ble brent på bål i Norge for antatte trolldomsforbrytelser. Hennes skjebne og ettermæle har gjort henne til en av de mest kjente hekseskikkelser i landets historie. Samtidig som Lisbet ble brent, ble hennes mann halshugd med sverd.

Trolldomsprosessen mot det eldre ekteparet Nypan utspilte seg over flere møter i underretten i Leinstrand tinglag og i Trondheim fra mars til september 1670. Vitneprovene gikk ut på at Lisbet lenge, iallfall fra 1640-årene, hadde praktisert som klok kone og tatt betaling for å helbrede folk. Hun anvendte tradisjonelle, folkelige behandlingsmetoder som å lese i salt og saltknuter. Fire av hennes signebønner er gjengitt i saksdokumentene. Folk fra en rekke av bygdene sør for Trondheim vitnet om at de faktisk var blitt bedre av Lisbets helbredende evner. Under en rettssamling i Trondheim 20. august 1670 sa en kvinne at hun var blitt kvitt sine plager og smerter etter at Lisbet gav henne en drikk rørt sammen av hospitalsjord, vann og salt.

Det var blant annet krangel om betaling som fikk bygdefolket til å anklage Lisbet og Ole Nypan for å ha satt sykdom på dem. Under hele prosessen innrømmet Lisbet at hun brukte salt og bønner i Guds navn for å gjøre folk friske, men hevdet at hun aldri brukte sine evner til å sette ondt i naboer eller skade dem på annen måte. Øvrighetens nokså klare antydning om hennes tilknytning til Satan og forestilling om “de gudsbespottelige og meget syndige bønner” ble bestemt avvist av Lisbet, som mente at hun og mannen var utsatt for en skammelig løgnkampanje.

Under sterkt påtrykk av sognepresten i Leinstrand, Ole Mentsen, og fogden Hans Evertsen Meyer ble de to formanet til å tilstå. Ekteparets konsekvente standhaftighet uten anger og tilståelse ble nok oppfattet som forakt for retten og medvirket til den harde dommen. I den endelige domslutningen heter det at de to uten tvil er så sterkt i forbund med Fanden at de ikke kan komme til “rette sannhets bekjennelse”. Fengsel og tortur etter dommen ser heller ikke ut til å ha hjulpet.

Siden retten med sorenskriver Willem Knutsen i spissen oppfattet Lisbet som mer fullkommen i trolldomskunster enn ektemannen, ble hun dømt til å brennes levende, mens Ole Nypan skulle halshugges. Lagmann Hans Mortensen Wesling, som fulgte rettsforhandlingene i Trondheim, har i en innførsel fra 5. september 1670 konfirmert dommen og slått fast at den var etter bokstaven. Bøddelen fikk 11 riksdaler for å sette dommen ut i livet. Sannsynligvis stod bålet over Lisbet på retterstedet Galgeberget like utenfor byporten i Trondheim en gang utpå høsten 1670. Ved booppgjøret fra januar 1671 ble ekteparets eiendeler og gods vurdert til litt i overkant av 85 riksdaler, noe som tilsier at de levde som leilendinger i alminnelig gode kår.

Det var først etter henrettelsen at Lisbet Nypan virkelig begynte å leve som heksefigur. Ingen av de såkalte heksene i Norge har så mange vandresagn og historier knyttet til sitt navn som henne. Hun er blitt brukt til å skremme og true barn når de ikke ville oppføre seg pent. I folkloren heter det blant annet at hun på grunn av sitt drepende onde blikk måtte gå til bålet med bind for øynene. Hennes deltakelse ved heksesabbater på Dovrefjell og som flygende ridehest for Petter Dass hører også til sagntradisjonen. En stavlignende museumsgjenstand ved De Sandvigske Samlinger i Lillehammer holdes fortsatt frem som Lisbets luftbærende sopelime. Juristen og rettshistorikeren Lorentz Ewensen gav 1784 ut rettsdokumentene i saken og kommenterte allerede da at Lisbet Nypan var kjent og beryktet som ond heks. Hennes mann er nærmest glemt i ettertiden.

Torbjørn Prestvik, som 1962 gav ut en dramatisert beretning om trolldomsprosessen 1670, avslutter sin bok med følgende bemerkning: Lisbet “var et godt menneske som ville sine medmennesker bare vel. Og så ble hun ført til bål og brann av sin samtid og mishandlet i 300 år på folkemunne”. Han mente tiden var inne for oppreisning og foreslo en skulptur av henne utenfor Nidarosdomen eller Trondheim tinghus. Ved et arrangement 17. mai 2005 ble det avduket en skulptur til minne om Lisbet Nypan satt opp ved Nypvang skole i hjembygda Leinstrand. Skulpturen er utformet av håndverkeren og kunstneren Steinar Garberg.

I de to trøndelagsfylkene er det fra 1580 til 1700 registrert rundt 70 saker som handler om trolldom. Om lag 15 av disse endte med dødsdom, som ble eksekvert ved halshugging eller bålbrenning. Lisbet ser ut til å ha vært den nest siste som ble brent på bål for trolldomsforbrytelser i Trøndelag.

[Hagen, Rune Blix. (2014, 4. desember). Lisbet Nypan. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 6. juli 2018 fra https://nbl.snl.no/Lisbet_Nypan.]

Pedersdatter Nypan, Lisbeth (I6002)

1272

Lorentz Berthram Erbe grunnla 1877 firmaet Erbe & Søn A/S. Det drev opprinnelig agentur for drops og kjeks, men startet i 1899 to produksjonsbedrifter, A/S Trondhjems Dropsfabrikk og A/S Trondhjems Kjeks- og Knækkebrødfabrikk. Bedriften ble samlet i et firma i 1915. Fabrikken produserte drops, kjeks og karameller, samt pudding- og gelepulver som ble markedsført under navnet Rødhette. Firmaet fusjonerte med Nidar AS i 1970.

Erbe, Lorentz Bertram (I12777)

1273

Los i Nordenfjeldske. Los for Haakon VII under kroningsferden 1906.

Pedersen, Peder Christian (I1387)

1274

Ludgo A1:24 112813 8/9

Rundström, Carl Johan (I2594)

1275

Lungsund AI:12 55407 2/4

Jansen Langsund, Jonas (I2433)

1276

Løste ut broren for 400 spd.

Knutsen Øvresætter, Jens (I1446)

1277

Maren Eriksdatter Kieldstrup. hos Povel Olsen, (død) 65 år.
Hun bodde hos P. O. Lykke, som var gift med hennes niese, Maren som ellers er ukjent.

Eriksdatter Kjelstrup, Maren (I7510)

1278

Marinens Rullor 4 Södermanland 1724-1874 SP Å K01145 3/7

Fagerlund, Johan (I2435)

1279

Markeløkken på Rindal:
På jordstykket Amtmannstrøa er det rester etter hustufter, og det har truleg vore busetnad her.
I dåpslista går det fram att John Johnsen Nergaard, f.1836, fra Ytre Moen Nergaard i Romundstadbygda og kona Dordi Johannesdtr. Holte, hadde sonen Ola, f.1868 på plassen Markeløkken Rindal. Truleg låg denne plassen på Amtmannstrøa, no en del av Fagerbakken. Det var første brukaren i Fagerbakken, John Tollevsen, som truleg hadde ein husmann på ein plass under seg.

Nergaard Vesletun - Kleveset på Halsa.
Den 14. september 1874 fikk skomaker og da enkemann John Johnsen fra Rindal bygsle ett stykke jord av Martinus J. Kleivset og her satte han opp ei stue.
John Johnsen ble gift for andre gang med Beret Rasmusdtr. Kleveset. Faren till Beret skulle være kommet fra Hals på Tusna, og mora Marit Andersdtr. f. 1817 d. 26. februar 1860 fra Rabbhaugen. De hadde kår av Klokkergården. Den förste tiden bodde John og Beret hos Rasmus Kleveset på Klokkergården, og da huset på Nergaard var ferdig flyttet de hit.
John fortsatte som skomaker. Den første tiden reiste han rundt på gårdene, men senere tok han arbeid hjemme. John Nergaard eller Rindalsjo eller "Skomaker-Jo" var en vel omtykt mann p.g.a. sitt lune og joviale vesen og framferd.

Lundbergstua er våningshuset på en husmannsplass under Nergård. Plassen gikk opprinnelig under navnet Nergårdsmoen, men etter hvert ble den bare kalt Klasrommet etter husmannen Klaus (Klas) Olsen. Senere kom navnet Lundberg på plassen.

På Klasrommet hadde lasskjørere fra Øverbygd kvileplass, og mange som var på kirkeveg, hadde ofte kafferast hos Klas-Guri som kona til Klaus ble kalt.

Lundbergstua ble restaurert på Lundberg på midten av 1990-tallet og ble flyttet til Kongsvoldtunet i 1998.

Stua står i dag foran smia, men skal plasseres på en egnet plass ved tunet.

Markeløkken:
On the ground Amtmannstrøa there is rests after housebuilding, and probably there was a resident here. In the baptismlist you can see that John Johnsen, b.1836 from Ytre Moen Nergaard in Romunstadbygda and his wife Dordi Johannesdtr. Holte, had a son Ola, b.1868 on the place Markeløkken Rindal. Probably have this place stand on Amtmannstrøa, now a part of Fagerbakken. The where the first farmer in Fagerbakken, John Tollevsen, who probably had a other farmer under him self, on this place.

Nergaard Vesletun - Kleveset on Halsa
14. september 1874 got shoemaker, at that time widower John Johnsen Nergaard from Rindal, a peace of ground by Martinus J. Kleiveset, where he build a house.
John Johnsen married for the second time with Beret Rasmusdtr. Kleveset. Father of Beret come from Hals on Tusna, and her mother Marit Anderdtr. b. 1817 d. 26. February 1860 from Rabbhaugen. They had body in Klokkergården. At the first time John and Beret live with Rasmus Kleveset on Klokkergården, but when the house was finish on the new place Nergaard they moved in to that house. John continue as shoemaker. In the begining he went to the farms for to do his job, but later on he did the job at home. John Nergaard or Rindalsjo or "Shoemaker-Jo" was a very popular person becouse of his calm and good-natured being and delivery.

--------------------------------------------------------------------------------

Johnsen Nergaard, John (I9970)

1280

Maurits Fugelsøy , Byneset Bygdeboknemnd 1966

Kilde (S0184)

1281

Meget dyktig felespiller

Støve, Bernhart (I3748)

1282

Meget usikre foreldre

Olsen Schevig, Sivert (I5154)

1283

meget usikre foreldre

Olsen Schevig, Gabriel (I5155)

1284

Merkn. til Tukthuspapirer 1851: Angjeldende, dimitteret Tugthuusfange, inddømtes ifølge Trondhjems Extra Byetingsdom af 3de Februar 1851. Ved Andkomsten hid befandtes han at lide af Venerisk, hvorfor han strax besørgedes indlagt paa Byens communale Sygehuus. Indkom fra Sygehuset 15 Apr

Haftorsen Øien, Jacob (I1004)

1285

Mistet fire barn i pest.

Torgeirsen Augland, Tarald (I1777)

1286

Mor introdusert 14 jan 1720.

Eliasdatter Prytz, Marit (I7445)

1287

Mrs. Agnes Crest Grande, 66, died Sunday morning at her ranch home in Lennep following a heart attack. She was the widow of Andrew Grande, a stockman of Lennep.

She was born in Melville, a daughter of Mr. and Mrs. Syver Crest. She received her education in a local school and at an academy in Red Wing, Minnesota. She was married to Andrew S. Grande in Lethbridge, Alberta, Canada, Oct. 9, 1907.

Surviving are four sons and two daughters, Martin T., a merchant of Martinsdale, Andreas, Richard, and Paul, stockmen of Lennep; Mrs. Norman Voldseth of Lennep, and Mrs. John LaVasseur of Great Falls.

Interment in Lennep cemetery.

Sivertsdatter Mule, Agnes (I0675)

1288

Mulig sønn Willum Olsson Slyngstad som enkemann g.m. Ingeborg Olsdtr. Hans tidligere kone, Ingeborg Ellingsdtr Ousgotten, døde 1767, 41 år gammel.De to Ingeborgene var beslektet i 2. ledd. En annen mulig etterkommer ble 2dre søndag i faste år 1795 døpt i Borgund kyrkje,men av Vatne sokn: Ole Willumson Slyngstad

Willumsen Slyngstad, Ole (I8196)

1289

Munktorp A1:18A 112715 3/6

Gertman, Erik Reinhold (I1919)

1290

Munktorp Födda:1890-1895

Gertman, Bror Erik (I3404)

1291

Navneopphavet til Ivar-gården på Kuråsen

Olsen Kurås, Iver (I11432)

1292

Navneopphavet til Jo-Olsagården på Kuråsen.

Olsen Kurås, Joen (I9800)

1293

Navnet er ukjent, men ætta klar. For de her nevnte ledd med ukjent navn er det bare NAVNENE vi ikke kjenner. Berhus-prosessen forteller nemlig i klart sprog at ledd 7, Jørgen var odelsbåren til 1 hud i Berhus. Denne huden hadde Salve Salveson "i sitt levende live" gitt til Tveit Kirke. Og fordi det 7. leddet, Jørgens ættlinger, var odelsbårne til denne jorden i Berhus, fikk disse framfor andre leiet denne jorden av Tveit Kirke. Dette forteller Berhus-prosessen.Kilde: Agder Historielags Ættegranskere.

Jørgensen Moi, Anders (I1129)

1294

Nenvt 1449

Torgeirsen Rødberg, Ånund (I2375)

1295

nevnt +- 6/5-1801 etter hennes far.

Torusdatter, Ingrid (Inger) (I2055)

1296

Nevnt 1328

Hallgrimsen, Torstein (I0044)

1297

Nevnt 1373 i Bergen

Torsteinsen Rødberg, Torgeir (I2561)

1298

Nevnt 1430

Torgeirsen Rødberg, Torstein (I3916)

1299

Nevnt 1430-1480

Torgeirsen Rødberg, Ånund (I2375)

1300

Nevnt 1446

Torsteinsen Rødberg, Torgeir (I3290)

Viktig!

Jeg prøver så langt det er mulig å dokumentere funn og få alt rett, men feil eller mangler forkommer. Om du ønsker å tilføre kunnskap eller har tilbakemelding, så må du gjerne ta kontakt.

Notater

HurtigLenker

Kontakt

Viktig!