Notater


Treff 101 til 200 av 2,096

      «Forrige 1 2 3 4 5 6 ... 21» Neste»

 #   Notater   Linket til 
101 Bodde i Åmland, hvor han bla. smidde spiker til Lyngdal Kirke.1865: 1 hest, 6 kjør og 8 sauer Tollaksen Dragedal, Abraham Tobias (I3509)
 
102 Bodde i Bergshammar, Fogdö där han arbetade som trädgårdsmästare. 1812 in-flyttad från Stenkvista till Helgarö, där han arbetade som trädgårds-mästare på gården Edeby. (se Helgarö AI:10 1825-1829 113553 2/3) Österholm, Eric (I3529)
 
103 Bodde i et 2 etg. vaaningshus medforretningslokale. Nilsen Berglihn, Tobias (I2081)
 
104 Bodde med sin fru hos svärsonen. Efter fruns död 23 aug 1829 fortsattboende hos Eric Lännholm fram till sin död 1839. Österholm, Eric (I3529)
 
105 Bodde på Östhamra gård (69) och försörjde sig som statdräng. Gertman, Erik Reinhold (I1919)
 
106 Boende hos Johan var också följande personer:

Änkan, hustru Anna, född 1756 i Tystberga. Samt pojke född 1783 och flicka Maria född 1785. Där bodde även Johans far, gamle båtsmannen till sin död.Enligt anmärkningar var Johan i " Kronans tjenst".Bodde i Långbrostugan.Enligt "GRILL" N:o 14 Andra Södermanlands Båtsmans-Kompani Långbro 57.(2:33)Enligt "MARINENS RULLOR 4 SÖDERMANLAND 1724-1874 Johan Fagerlundh nr 57. Ålder 20 år (antagen 1790 i tjänsten). Sjövan. Enligt Kungliga Förordningenavsked den 1 augusti 1816.Hette Pettersson!!!

Hittade även Lars Fagerlundh nr 56 i 1790 års rulla.Antagen 1790.Sjövan.Även han med namnet Petterssson!!! 
Fagerlund, Johan (I2435)
 
107 Boende i Sandsjön. Sandgren, Jan (I3431)
 
108 Boende i Sandsjön. From 1807 står Jan som nybyggare i H.F Jansen, Jan (I2340)
 
109 Boende i Stubbängsstugan, Dunker. Persson, Anders (I2532)
 
110 Bonde på Skardberg. Henriksen Skardaberg, Eivind (I1165)
 
111 Bor i Colorado. Nergård, Rannveig (I4516)
 
112 Borte på sjøen i Østersjøen. Kullast. Schevig, Sverre Julius (I2359)
 
113 Brådland- KvåsEgenes- LyngdalRavnåsen Olsen Gjelmestad, Peder (I0326)
 
114 Brage Høyem var lærar og prest fleire stader i Noreg. Han var oppteken av utdanning og norskdomsarbeid, og han gjorde ein stor innsats for opprettinga av landsgymnaset i Orkdal.

Brage Høyem var fødd i Trondheim 26. september 1874 og døydde på Lillehammer 11. oktober 1960. Som son av landsmålspioneren Olav J. Høyem vart han tidleg ført inn i målsaka. I prestetenesta veksla han mellom bokmål og nynorsk.

Etter teologisk embetseksamen i 1898 underviste Høyem eit halvår ved Det norske diakonhjem, samstundes som han tok praktikum. I tre år frå sommaren 1899 var han lærar ved privatseminaret og mellomskulen i Volda. I studietida tok Høyem eksamen også i samisk, og frå 1902 var han sokneprest i Kautokeino, frå 1907 i Ørsta, frå 1915 på Tingvoll, frå 1922 i Orkdal og frå 1933 på Lillehammer, til han gjekk av med pensjon sommaren 1946. Av og til brukte han nynorsk i tenesta.

I tillegg til prestegjerninga var Høyem lærar ved folkehøgskulane både i Ørsta, Tingvoll og Orkdal. På den siste staden var han også styreformann og religionslærar ved landsgymnaset, som han var med og fekk i gang frå hausten 1923. [Kilde: Allkunne.no] 
Olavsen Høyem, Brage (I12769)
 
115 Brant inne på Li i Kåse i bryllup der. Av Rødberg slekta, Sør- Audnedal Jensen Kvelland, Peder (I1458)
 
116 Brita bodde på Solberga ägor tillsammans med Pehr Jansson ( vet ej hans släktskap till Brita.Han föddes 24 maj 1745 i Åker. Död 23 juni 1766.Sonen? Anders Pehrsson bodde också där med hustru Brita Pehrsdotter,samt barn. Jansdotter, Brita (I2533)
 
117 Bruk nr. 1 Pedersen, Jens (I2623)
 
118 Brukar på Eidsvik, Lagrettesmann

Lauris (Lauritz, Lars) var brukar på Larsgarden, bnr 1. Han var truleg gift med ei dotter av Oluf Torsteinsson Synnes.

Bjørn Jonson Dale skriv: "Eit dokument dagsett Eidsvik 8. august 1608 må vere opphav til forvirringa. Hovedinnhaldet i dokumentet (som ikkje er trykt) er slik:

Gjertrud Torsteinsdatter i Vaksvik med mannen hennar, Gullik Askildson, skøytte til ærlig og velforstandig mann Jon Einarson Eidsvik og hustru Sigrid Lauritzdatter, som er hennar søskenbarn, odelsjorda Sollid i Ørskog, som hennarsalige far Torstein Olson hadde selt til salig Søren Andersson, før rådmann i Bergen, og etter denne hadde svogeren hans, Michel Jensson, hatt garden, men då ha var ein fremmedt och vdlandsche født och baaren mandt hadde Jon Eidsvik med rette vunne garden tilbake.

Gjertrud Torsteinsdatter i Vaksvika var altså datter av Torstein Olson på Synnes), son av Olaf Torsteinson, son av Torstein Jonson, son av Jon Bårdson. Dette er greitt.

Gjertrud var vidare søskenbarn til enten Jon Einarson eller kona Sigrid Lauritzdatter. Ein har rekna med at Sigrid var datter av lagrettesmannen Lauritz Erlendson i Eidsvik (nemnt 1596 og 1597), og dette kan vere rett. Vidare harein rekna med at Lauritz var son av ein Elling i Søvik som er nemnt 1520 og 1538, fordi seglmerka til Elling og Lauritz var like. Dette kan vere rett, men like gjerne heilt feil.

I alle fall: Lauritz Erlendson i Eidsvik kan godt ha vore gift med ei søster av Torstein Olson på Synnes, men slektskapet er ikkje stadfesta." 
Ellendssen Roald, Lauritz (I6996)
 
119 Bruker 3pd 18 mk. av Klaus Danielsen. Skifte av Klaus for 200 rdl. Var velhalden/rik. Buet var verd 790 rdl. Gabrielsen Hauge, Kristen (I0292)
 
120 Bruker av Bekvik (plass under Lervik) i 1886. Isaksen Bekvik, Johannes Jørgen (I4476)
 
121 Bruker på Straum 1757-1767.
Født 1714 på Tverdal, Rennebu.
Død 1767 på Straum, Øverspannet, Roan.
Vi finner ham i bygdeboka Bjørnørfolket, Roan I. Den forrige bruker Jon Knutsen 1678-1756 var gift med Marit Rasmusdatter. Han brukte hele Straum. Da han i 1753 overlot halve Straum til sin sønn Peder Jonsen f 1717, fortsatte han som bruker av Øverspannet til han døde i 1756. Sivert Einersen fra Rennebu innfant seg da og overtok Øverspannet . Det vites ikke hvorfra Jon Knutsen kom,men det kan vel tenkes en forbindelse til Sivert Einersen 
Einersen Tverdal Brattset, Sivert (I8212)
 
122 Bruker.
Skattemanntall 1520, Ole betalte skatten med 2 lodd sølv 
Bjerkaker, Ole (I8443)
 
123 Bruket "Ytre Strømme" hadde fram til 1644 bare hatt én eier. Ble nå delti 5 på barna. Ytre Strømme, Elling (I3201)
 
124 Bruket ble delt mellom sønnene deres (to deler). Arne (I3603)
 
125 Bruket har fått navn etter henne! Arnesdatter Ryssdal, Ester (I2020)
 
126 Brunn A1:3 59543 2/2 1816-1823 Svensson, Anders (I1123)
 
127 Brunn AI:5 59545 2/2, Brunn C1 59547 2/3, Boo AI:8 110877 2/7 Larsdotter, Inga Christina (I1547)
 
128 Brunn C:1 59547 1/3 Andersson, Lars (I1409)
 
129 Bureiser og bruker på Nordli (Ustistoggo Kolsetmoen) til 1794, men var selv født på Nistoggo Kolsetmoen. Bårdsen Kolset, Esten (I14664)
 
130 Bygde nye hus på tuftene av gamle etter delingen av gården 1591. Aalefjær, Knut (I0054)
 
131 Bygdens første ordfører. Olsen Ekren, Mons (I0725)
 
132 Bygslet Foss Øvre 1610 Nilsen, Jørgen (I0254)
 
133 Bygslet Hommen Ø (1676-1680) Sørensen, Torgrim (I2605)
 
134 Byksler jord i Berhus 29/01.1628. Han brøyter jord og bygger de førstehus igjen etter svartedauen (1349). Bergtorsen Berhus, Jon (I1104)
 
135 Byttet antagelig navn til Lawsen eller firmanavn. Toft Larsen, Jan (I1158)
 
136 Carl Johan var soldat nr 96 i Uggelsta, Åkerby församling.Han verkade som soldat 1893-1897 i Uppsala.Flyttade till Östersund, där han startade firman C.J DJERF.Arbetade med VVs, och hade området Åre-Östersund. Satsade pengar i en biograf (borgenär), som sedan gick omkull! Flyttade sedan nertill Norrviken (Sollentuna), där firman fortsatte sin verksamhet.Byggde även upp fastigheter i Norrviken som han sedan avyttrade.Efter hustruns död 1946, flyttade han till Västertorp. Där avledhan vid 90 års ålder i samband med en brand i husets källare. Djerf, Carl Johan (I1448)
 
137 Claus var gift 4 ganger. Første gang 1749 med Else Boyesdtr. Rivertsen f.1714, d.1756. Han ble gift II 1756 med Fredrikke Margrethe Simonsdtr. Kildal f.1737, d.1761. Han ble gift III 1761 med Birgitte Elisabeth Johansdtr. Røpke f.1742, d.1778. Han ble gift IV med Benedicte Susanne Hammer f.1724, d ? Fra Claus selvbiografi: "Mit levnetsløb er i faa ord følgende (thi det er bedst at udtrykke sig kort): Jeg er søn af Jens Kielstrup og Rebekka Urbye. Efter 8 års skolegang reiste til København for at studere, blev akademiskborger i Trondheim i 1740, dimitteret af den ans Mag. Joh. Bræmius, tog filosofisk examen aaret efter og endelig efter 5 aars forløb theologisk examen. Reiste i denne tid ikke tilbake paa grund af de trange kaar i hjemmet. Siden blev jeg i ro i Trondhjem, indtil jeg endelig blev kaldet til sogne til Ingø i Finmarken og er bleven ordinert af vor Nannestad. Trondhjem 25de april 1749 Claus Chr. Kielstrup". Eksamen philos avlagt i 1741 i Trondheim. Theologisk Attestas i 1744. Claus ble ordinert som prest i Måsøy (Frøya, Sør-Trøndelag) 10 januar 1749. Han var sogneprest på Måsøy fra 24 apr 1749 til 1 okt 1750. Claus var sogneprest i Hammerfest fra 1 okt 1750 til 1767. (Han etterfulgte sokneprest Andreas Nold). Han var m å skaffe prestegjeldet ny kirke, skolemester for nordmennene og også skolehus, såvel i Hammerfest som i Kvalsund. (Hans etterfølger var Aron Pedersen). Claus mistet 2 hustruer og 2 barn mens han var i Hammerfest. Til minne om disse gav han kirken en solid 16-armet lysekrone av messing verd vel 50 Rdr. I 1762 gav han kirken et kirkeskip. Ved Claus ankomst til Hammerfest 14 juni 1751 inneholdt fattigblokken 19 Rdr. og 2 mark. Claus begynte å føre en mer fullstendig kirkebok enn forgjengeren Nold. 13 mars 1767 var hans siste dag som sogneprest i Hammerfest før han dro til Rødøy som sogneprest. I 1774 overtog han det da ledigblevne Lurø kald. Der atter forenedes med Rødø. Ved en udbredt venerisk smitte i Lurø sogn gav han den første anledning til Medicinalvæsenets indretning i Nordland, hvorved Valdersundets Hospital i Aafjorden siden bl henlagt til Bodø. Det finnes et portrett som er malt av Claus Christian, men man er ikke sikker på hvem eller når det er malt. Antagelig omkring den tiden da han ble ordinert i Trondheim i 1749. Claus brukte ofte CCK forkortelsen om seg selv. han ble omtalt som en mann med store phsykiske krefter, og det er interessant. Det var en arv fra faren Jens Jensen Kielstrup, og videre til sønnen Joakim Fredrik og til sønnesønnene Christian Fredri Andreas (sterkepresten) og Bernhard Hartvig, altså i fire generasjoner. I andre grener har det vært navngjetne kraftkarer. Skifte etter Claus ble påbegynt 28 juni 1784 og avsluttet 22 mai 1787 på Rødøy. Kilde: Andreas Erlandsen, Biographiske efterretninger om geistligheden i Tromsø stif. Kilde: Hammerfest 1789 - 1914 av Jørgen Sivertsen, utgitt av Hammerfest kommune 1973. Kilde: Trondhjemske Samlinger 1903 side 112-3. Selvbiografisk stykke. Kilde: Sverre Kjelstrup. Jensen Kjelstrup, Claus Christian (I7297)
 
138 D 1660 Bjørnsdatter Eiesland, Siri (I1742)
 
139 Da Josefine hadde passet og stelt foreldrene gjenom lang tid, ble det fastsatt at hun skulle ha plasshusene som vederlag for dette. I 1923 fikk Josefine kjøpe 2 1/4 mål jord av John M. Kleveset og betalte kr. 1.250. Josefine hadde en sønn, John som døde av poliomyelitt og andre sykdommer 17 år gammel. Denne gutten ble født kl. 06:30 en morgen og døde også kl. 06:30 en morgen. Videre blåste Josefines nyoppsatte fjøs ned kl. 06:30 en morgen. Josefine fortalte nedskriveren dette og hun tok det som et merkelig tegn. Josefine var et aktivt medlem av sjømannsmisjonen og hedningemisjonen. Til daglig ble Josefine kalt "Jossa". Her hos henne losjerte det folk som arbeidet på båtbyggeriene. Hun hadde en liten kafè der hun solgte kaffe og bakels. Det var ett fast uttrykk i bygda at om noen hadde steikt særs gode vafler, ja da var det "Jossa-bakels". Etter at Josefine døde, ble huset revet.

When Josefine had take care of her parents in long time, was it establish that she shall take the houses like a compensation for that. In 1923 Josefine buy a piece of ground by John M. Kleveset and she pay 1.250 kr. Josefine had one son John, he died in polio and others diseaset 17 years old. This boy was born 06:30 a morning and even die 06:30 in a morning. And so on even her new barn was taken by the wind 06:30 one morning. She tok this like a remarkable sign. Josefine was a member of sailormission and heathenmission. She was call "Jossa". Here with her accommodatons the people who work with boatmaking. She had a little cafè ther she sold coffee and cookies/pastrys. That was a ordenary expression in this district, if some one have don good pastrys, then it was "Jossa-pastrys". After she have pass the way, the house was taken down. 
Johnsdatter Nergaard, Josefine (I6658)
 
140 Da søstera Nikoline døde i barselseng, adopterte de den nyfødte som fikk navnet Nikoline Vågen. De tok også til seg Nikoline`s søster Anna. Johnsdatter Nergaard, Johanna Birgitte (I7180)
 
141 Dalby 19062 3/5 8 Hagberg, Eric (I2464)
 
142 Danbolt 1948:144: "[...] Middelskoleeks. 1900, misjonsskolen for kvinner 1911, språkstudium i Frankrike 1911-12. Lærerinne Ambatofinandrahana (Madagascar)1912-13, bestyrt pikeskolen på Ivory atsimo (Madagascar) 1913-22, 1925-33, 1935-. [...]" Klausdatter Høyem, Frida (I12501)
 
143 Datter av sogneprest Jørgen Carlsen i Bjørnør. I 1829 er Mille oppgitt å være blind. Carlsen, Mille Kristine (I5057)
 
144 Datter av sognepresten. Rasmusdatter Schytte, Mette (I1567)
 
145 De fikk ingen barn. Familie: Ole Torbjørnsen Moen / Inger Marcusdatter (F1480)
 
146 De hadde 4 barn. Øysteinsen Engedal, Vermund (I2032)
 
147 De hadde 9 døtre. Familie: Lars Larssen Eidsvik / Marit Marthe Amundsdatter Slyngstad (F0686)
 
148 De hadde to barn. Vermundsen Engedal, Tron (I2639)
 
149 De møttes ved et påskeopphold på Røros 1957. Familie: Svend Julius Bøe / Anna Birgitta Djerf (F0935)
 
150 De Unges Håp
Laget ble skilt i to høsten 1898, da sørbygden og nordbygden ble uenige om plassering av ungdomshus. Det stod mellom Torgeirstuhaugen og Draja. Det nystiftede ungdomslag De Unges Håp holdt dermed konstituerende møte den 6 november 1898 hos Kristen Høyem. Til styre ble det valgt Åsta Høyem, Oluf Presthus, Elen Stene, Oluf Fallan og Ivar Mule, hvor Oluf Fallan ble lagets første formann. På dette møtet ble det også vedtatt lover for laget. 
Olufsdatter Høyem, Aasta (I1057)
 
151 De var søskenbarn. Familie: Nils Tobias Reidarsen Galdal / Torborg Larsdatter (F0861)
 
152 De var søskenbarn. Familie: Jørgen Galdal / Ida Johannesdatter (F1317)
 
153 De var søskenbarn. Familie: Knud Olsen Gunsteinsli / Eli Ånensdatter Lindeland (F1373)
 
154 Degn fra 1801 Ånensen Bringsjord, Lars (I3377)
 
155 Delte gården Førlandsås med broren Halvor. Ormsen Fjotland, Jakob (I0314)
 
156 Delte gården med broren Berge. Øyusen Bergeslia, Børel (I3627)
 
157 Delte gården med broren. Ormsen Fjotland, Halvor (I1330)
 
158 DEN TIDIGARE MAKEN HELGE GRANBERGS ARVINGAR

BARN TILL AVLIDNE BRODERN ERIK GRANBERG: Karl-Erik Granberg, Kyndelstigen 12,771 43 Arvika

Margareta Ström, Gonäs 7655, 771 94 Ludvika

Birgitta Ek-Granberg, Södra Järnvägsg. 32, 771 35 Ludvika

Barn till avlidna systern Jenny Olofsson: Gunnar Olofsson, Björkhyttan, 711 93 Lindesberg 
Granberg, Helge (I3138)
 
159 Denne brevviser per paa fossee fikk 2/1-1545 kvittering av Torgeir Berntsson for lensmannsstillingen han hadde innehatt for Stig Skafsten (RA-diplom orig. på papir, Rafoss i Kvinesdal). Peder, Leidulff, tolleiiff Toresøner ble 15/11-1548 tildømt [Ytre] Ågedal [i Bjelland sogn] av Jon Simonsson, lagmann på Agder, da motparten Bjermod Torsteinsson ikke kunne bevise at hans farfar var en "hogboren frillesonn" (RA-diplom orig. på papir, Sunde på Lista).

Peder Toresson fastsatte 12/4-1549, som nr. 7 av 12 svorne lagrettemenn i Lister len, grensene mellom Midtbø, Presthus og "Hogetun" på den ene siden, og Stokka på den andre siden [alle gårdene i Spangereid sogn] (DN XV nr. 573, Spangereid).

Torre Haagensenn paa Ffos oc Pediir Toresszen jbidem vitnet 8/1-1555 at Jon tjelt ga sin og Ingeborg Gunnsteinsdotters kjødelige datter inn under Salve Gunnarsson og Åse Toresdotter [Peders søster] (DN XIII nr. 706, Sør-Audnedal).

Peder Torszøn paa Fosze vitnet 15/2-1557, som nr. 1 av 4 menn, om hva Tjodgeir Gunnarsson og Trond Torkildsson på Rødberg hadde sagt på tinget på Foss (DN VI nr. 789, Foss i Sør-Audnedal).

Pedir Thoresonn tilkjente 24/9-1557, som nr. 14 av 14 svorne lagrettemenn i Foss tingsted, Tjodgeir Gunnarsson retten til å innløse ødegården Saudland i Sør-Audnedal (DN XIII nr. 709, Audnedalen). theira brødra Leidulff, Tolleiff, oc Peder Thoresønnir, samt Aasa Toredottir systre theira, ble 2/10-1557 enige om fordelingen av noe felles gods, slik at Peder fikk hele Grisledalsskogen, tredjeparten i Grisledals bjelkeskog, samt tredjeparten av Ås som hørte til Øvre Foss (DN IX nr. 777, Holum i Holum sogn).

erligh oc fornomstig mand Peder Torissen kjøpte 12/3-1558 "halvparten av todelen" (= fjerdeparten?) i Rosseland i Bjelland av Gaute Asgautsson og Gautes mor Karine Gautesdotter (DN IX nr. 779, Vanse på Lista).

Pedir och toraff foss ble 5/10-1558 tildømt kosthold av Ingrid på Skofteland, da hun ikke hadde møtt til lagtinget (Utrykt RA-diplom orig. på papir, Huseby på Lista). 
Toresen Foss, Peder (I2248)
 
160 Denne huslyden flyttet til Hemne i 1836 Larsen Gunnes, Jon (I8951)
 
161 Det antas at han og Ulrik Fredrik Fyhn Paasche var brødre. Dette bygger på tradisjon om slektskap melllom deres etterkommere.1 Han var først militær og senere handelsmann (etter 1755). Han ble innrullert som korporal ved Nordenfjeldske Dragonregiment i Børsa 15. august 1745. Ble senere kvartermester ved samme regiment. Han søkte avskjed 7. april 1755.4 Han var oppsitter på gården Fossum mens han bodde i Børsa. I 1755 fikk han kjøpt den av kongen for 300 rdlr, men han solgte den like etter til en Peder Jonssøn for 510 rdlr.3 I 1755 kjøpte han Løvøya i Afjord og flyttet hit. Driften her var omfattende og i 1762 er det 7 tjenere hos familien. I 1763 ble Reins klostergods i Bjørnør lagt ut til salg. Johan Fredrik kjøpte det for 3000 riksdaler og 4. juli 1763 fikk han skjøte. Iflg skjøtet betalte han kontant. I 1763 til 1766 bodde han på gården Stand, men flyttet til Hofstad i 1766. De neste årene drev han omfattende jordbruk og skogsbruk på gårdene sine. Johan Fredrik solgte unna delere av eiendommene sine og ved hans død var det bare 6 spann igjen. Paasche, Johan Fredrich (I5058)
 
162 Det er i dag 47 med etternavnet Mønnich (SSB juli-2001) Mönnick Larsen, Elisabeth Cornelia (I1234)
 
163 Det er i tillegg 2 kjente dødfødte barn i 1710 og 1718. Familie: Anders Ingebrigtsen Håbjørg / Ingeborg Olsdatter Lauglo (F2489)
 
164 Det er vel største ætti i bygdi, dette ho hev site "Dør-heima" påEieslandDør heime Eiesland, Bjørn (I2037)
 
165 Det var skifte etter Kari 17. august 1847. Ingebrigtsdatter Lund, Kari (I7349)
 
166 Dopvittnen är följande:

Herr Gustaf Reink i Herlin

Bokhållaren Pehr Bakkjonan? vid Stålboga

Skräddaren Eric Lynstedt vid Björndammen

Fru Capil Carplan född Lindroth på Holmen

Wetteström i Malma

Anna Andersdotter 
Andersson, Pehr (I0200)
 
167 Dopvittnen var följande personer:

Anders Olsson med hustru Stina Olsdotter i Röl

Drängen Carl Fredrik Enquist i Rökärr

Pigan Catharina Jansdotter i Åstugan 
Larsdotter, Charlotta (I2236)
 
168 Dopvittnen var följande personer:

Bergsman Jöns Jansson och änkan Catharina Andersdotter

Bergsmanssonen Sven Sigurdsson

Bergsmansdottern Maria Jonsdotter. Alla vid Sandsjön. 
Jansdotter, Maria Lena (I3550)
 
169 Dopvittnen var följande personer:

Erlan Brolin i Stubb

Catharina Lännholm

Carl G. Silfverbrand 
Larsson, Gustaf (I3264)
 
170 Dopvittnen var följande personer:

Gruvarbetare Anders Olofsson med hustru Cajsa Eriksdotter

Drängen Nils Sandgren samt pigan Katrina Jonsdotter. Alla vid Sandsjön. 
Sandgren, Anders (I3004)
 
171 Dopvittnen var följande personer:

Jöns Jansson med hustru Anna Svensdotter

Jan Sandgren och pigan Cajsa Eriksdotter vid Sandsjön. 
Jansen Nordmark, Anders (I3527)
 
172 Dopvittnen var följande personer:

Maths Matthsson med hustru Stina Jansdotter

Jöns Jansson med hustru Anna Svensdotter

Jan Sandgren och piga Cajsa Eriksdotter. 
Jansen Nordmark, Jan (I2814)
 
173 Dopvittnen var följande personer:

Sven Persson med hustru Carin Jonsdotter

Jan Olofsson med hustru Catharina Eriksdotter

Olof Berg och pigan Ingborg Nilsdotter vid Nordmarkshyttan

Var dräng hos Bergsmannen Jöns Jansson till 1809, då han flyttade till Värehärad. 
Sandgren, Nils (I1221)
 
174 Dragon vid Berga rusthåll (Berga 4 ). Enligt GMR Livregementet Dragoner NorraUppland, Petter Bergman född i Uppland. 21 år gammal (1844) . Tjänstgjort i två år. 5.7 fot lång. Ogift. Häst: svart-4 år.

Enligt GMR Livreg, Dragoner 1850, Petter Bergman, förut Per Sahlström. Född i Uppsala socken i Uppsala län den 10 maj 1823. Antagen 26 april 1842.27 år och tjänstgjort i 8,5 år. 5.7 fot lång. Gift. Häst: Svart med några vita hår på nosen. Sto. 
Bergman, Petter (I3235)
 
175 Drakk seg visstnok fra gården på kaffe. Osmundsen, Rolf (I2953)
 
176 Drängen Nils Sandgren, född 1785 tjänade som dräng hos dotterns dop-vittnen. Antagligen bror till Maria. Sandgren, Maria (I3950)
 
177 Drept2 H i Augland, 1/2 Rupestøl, 1/2 Bignvit Aureben. Torgeirsen Augland, Osmund (I0081)
 
178 Drev "Dortes Brug" Kristensen Lande, Knud (I1900)
 
179 Drev gården noen år. Kari (I1511)
 
180 Drev Skyss og startet med bil i 20-årene. Olufsen Halsen, Sigurd Joakim (I0967)
 
181 Driver 1648-1680.

Løden betalte 10 rdr i førstebygsel. Han drev omlag frem til 1680. Løden tok over bygsla i 1648 etter sin mor som hadde drevet ca 8 år . I hans brukstid blev gården delt, og broren Svend overtok halve gården omlag 1660. Han bygde hus ovenfor gården til Løden og kalte gården Oppstuggu, mens Løden kalte gården sin for Utstuggu. De første årene etter delingen var begge gårder gjestgivergårder, men matrikkelen i 1723 nevner bare Utstuggu som gjestgivergård. Ole Olsen f 1651 overtok gården ikring 1680. Han blev i 1680 gift med Kari født 1656 død 1747, som antagelig var datter av Løden. Ektemake ukjent. 
Trondsen Bjerkaker, Løden (I6613)
 
182 Driver i 1548.
Skattemanntall 1559. Sjur betaler skipsskatten dette året med 1 daler 
Olsen Bjerkaker, Sivert (I10061)
 
183 Dro i 1852 til Kristiansand (VA) for å gå i smedlære. Kona hans var oppvokst i byen, og Jakob var maskinist der de første årene av ekteskapet. Rasmussen Dragland, Jakob Oseas (I2581)
 
184 Dunker A1:8 1802-1810 113327 1/5 Andersson, Pehr (I0200)
 
185 Dunker A1:8 1802-1810 113327 3/5 Andersson, Lars (I3647)
 
186 Dunker AI:7 113326 4/6 1796 Lännholm, Eric (I1757)
 
187 Dunker C3 1765-1823 113337 2/5 Lännholm, Eric (I1757)
 
188 Dunker C:3 1765-1827 113337 1/5 Andersson, Pehr (I0200)
 
189 Dunker C:3 1765-1827 113337 3/5 Persson, Anders (I2532)
 
190 Dunker C:4 16218 1/4, Dunker A1:13 113332 1/6 Persson, Anders (I2532)
 
191 Døde 16 år gammel i dobbelsidig hjernebetennelse. Larsen, Johan (I1825)
 
192 Døde 16 år gammel i hjernehinnebetennelse. Larsen, Lauritz (I2629)
 
193 Døde 2 år gammel. Larsen, Ingolf (I2028)
 
194 Døde av kreft (ben-). Berglihn, Egil (I1758)
 
195 Døde ca 35 år gammel i tuberkolose Larsen, Margrethe Emilie (I1476)
 
196 døde ca 35 år gammel, var hjerneskadd fra fødselen. Gerulfsen, Kirsten (I3023)
 
197 Døde i arbeidsulykke. Gikk inn i en brann for å redde arbeidskolega. Næsset, Asbjørn Johannes (I2568)
 
198 Døde i brann Larsen (I6745)
 
199 Døde i brann Larsen (I6745)
 
200 Døde i brann Larsen (I6745)
 

      «Forrige 1 2 3 4 5 6 ... 21» Neste»



HurtigLenker

Kontakt

Forslag
Our Surnames
Our Stories

Viktig!

Jeg prøver så langt det er mulig å dokumentere funn og få alt rett, men feil eller mangler forkommer. Om du ønsker å tilføre kunnskap eller har tilbakemelding, så må du gjerne ta kontakt.