Notater: HcBøe

Notater

Treff 1 til 100 av 2,096

#	Notater	Linket til
1		Kilde (S0250)
2	" Han ... i Amerika " Jfr. Nord-Trøndelag fylke, Værnes i Nedre Stjørdal, Ministerialbok nr. 709A22 (1896-1916) s. 29	Mossing, Jon (I6703)
3	"Arthur Pederson, Greenwood Township farmer, passed away Suddenly on Saturday night, our Greenwood correspondent reports. According to our reporter Mr. Pederson had been plowing during with a walking plow during the day and was in apparent good Health. He passed away at about midnight. He is survived by his wife and three children." (Funnet på nettstedet findagrave.com)	Pedersen Klokkesund, Arthur Ingemann (I14543)
4	"Da Hurtigruten kom i gang igjen utpå sommeren 1940 ble "Barøy" 5. August satt inn på delstrekningen Trondheim – Narvik, lagt opp som den femte ukentlige avgang nordover fra Trondheim. Her gikk Barøy fremdeles da tragedien rammet natt til 13. September 1941. På vei nordover hadde skipet vært innom Skutvik og var på vei til Tranøy på Hamarøy, da det klokken 0350 ble rammet av en torpedo fra et britisk fly, to sjømil vest av Tranøy fyr. Torpedoen rammet på babord, og skipet sank i løpet av et par minutter. Tallene er usikre, men om bord var 68 norske passasjerer og 37 tyske, samt skipets mannskap på 26. Det var ingen vitner til ulykken; det var dampskipet Skjerstad for sørgående som observerte drivgods i mørket og fikk tatt opp 19 overlevende." fra Hurtigrutemuseet.	Olsdatter Sørgård, Olea (I13203)
5	"Dør nere".	Tollaksen, Ånen (I1554)
6	"Ej arresteret, men transporteret, ifølge Stiftets Ordre af 29de Novembr 1823 - For Betlerie - Ikke desertert - Derom vides intet - Til Lænsm. Næss i Meelhuus, for videre at transporteres til Christiania den 17de Januar 1824 - Til Arrestanterne er betalt Forflegning er 24 skilling og de øvrige paa deres Transport medgaaede Omkostninger er 1 Spd. 25 s. tils 1 Spd 49 s. - Arrestanterne har deraf Intet betalt - Ved Aarets Udgang bliver Regning tilstillet her Fogden Klingenberg for 1 Spd. 49 sk. - Til mig betalt i Febr. og Marts 1825." Fra Lensmannen i Leinstrand: Arrestanter 1823-1845	Larsdatter, Kristine Olava (I0994)
7	"Funeral services will be held at Howard for Mrs. Martha Stovee, 95, pioneer resident of that community who died at the home of her daughter, Mrs. Lars Hegdahl, 1013 West Fifth st., Friday night. The time of services have not been set. The body is at the Miller Funeral home. Mrs. Stovee was born in Norway, September 10, 1851. She had lived with her daughter here for the past four years. She is survived by three sons, Dr. David, Fargo, N. D.; Hans, Howard, and Nordahl, Long Beach, Calif.; two daughters, Mrs. Daniel Larson, Honolulu, T. H., and Mrs. Hegdahl; 10 grandchildren, and six great-grandchildren. Mr. Stovee died several years ago."	Hansdatter Hegdal, Marte (I5932)
8	"Sjøslaget" ved Dørvær" Ole Østensøn var med i et seinot-lag på 38 mann, bønder og tjenestekarer fra Nord- og Sør-Rana, som sommeren 1718 utafor Dørvær fant et "oksehode" (ca 230 l. tønne) med fransk vin i. Det var ikke mer vin i tønna enn at notkarene fant at de kunne drikke den opp på stedet. Men saken ble anmeldt, og deltakerne ble ilagt bøter, 1Rd. på hver. Botens beskjedne størrelse kom av at så mange "uformuende Tieneste-Karle" var med, og da forseelsen var den samme for alle, måtte også boten bli det. Ved skiftet etter Ole var boets brutto 267-4-8. Sølv for 10-2-6. Bøker: Müllers postill, misjonsbibel og 3 andre. Husdyr: 2 hopper, 1 føll, 13 kyr, 6 kviger, 1 dalokse, 15 sauer, 10 jømmer, 6 geiter, 2 hanegeiter. (Dørvær ligger ute ved Træna. Jømmer er årsgamle søyer som ikke har fått avkom enda, lik kvige er ei storfehue (ungku) som ikke har kalvet ennå) (Teksten hentet fra "Gård og slekt i Hemnes 1" s.126)	Østensen Breimo, Ole (I15088)
9	(1540-1617)	Arnulfsen Udjus, Eiliv (I2426)
10	(1550-1610) Nevnt 1585 +- 1/10 1624Osmund Bruk	Osmundsen Augland, Tarald (I2173)
11	(1570-1642)	Auensen Mosby, Osmund (I2403)
12	(utskilt fra nr. 7 rundt 1823)	Davidsen Bø, Knut (I3103)
13	+- 1/10-1624	Gulaugsdatter Hamre, Gunhild (I3870)
14	+- 1665	Atlaksdatter Håland, Siri (I3926)
15	+- 1688 på Utigard	Ulfsen Strai, Ola (I3228)
16	+- 1695 +-1704	Sigbjørnsdatter, Berte (I3906)
17	+- 1699	Reidarsen Haddeland, Markus (I3595)
18	+- 1727	Sigbjørnsdatter, Anna (I2131)
19	+- 30/1 1731	Knudsdatter, Karen (I2511)
20	+- 30/3 1677	Knudsdatter, Magnhild (I2848)
21	0 barn	Gunnarsdatter, Bodil (I1530)
22	1 laup smør derav 1 pd kirkegods og 2 pd bg.(?) i.h.t skattematrikkel1647.	Olofsen Seime, Kristoffer (I2335)
23	1 pd. av Kr. Sigdest. og mederverv.	Jakobsen, Rasmus (I1578)
24	10 barn i ekteskapet.	Familie: Ingebrikt Andersen Håbjørg / Mali Larsdatter Høyem (F0335)
25	1644: 1/3 hud i Stiland1647 eier Gullsleta/Oftedal	Svendsen Eigeland, Jens (I2132)
26	1857 skjøte til Gabriel Aanensen for 400 spesidaler og føderåd til foreldra. 1896 vart bruket dels. Aanen fekk bnr. 4 med skyld 1,33. Broren Syvert fekk nytt bruk nr. 7 med same skyld.	Aanensen Romedal, Gabriel (I2332)
27	19. oktober 1591 kom Knut Ålefær og tiltalte sin bror om åstedet på Haanes. Knut har satt inn sin eldste sønn til å styre gården og der er ikke rom til mere enn en . Jørgen mener han er nærmere til å overta gården. Retten mener Jørgen er nærmest til å overta, men da legger Knut fram et gammelt pergamentsbrev under 6 manns segl fra året 1398 ta Haanes har vært 2 gårder. forliket blir at Knut flytter sine hus til den øde tomten og Jørgen beholder den nordre gård Haanes.Ødegården skal legges under begge gårdene og hver bruke sin halvpart derav, og den åker som det finnes skal byttes dem imellom ivår, og enga skal byttes dem imellom når den står i sin beste grøde.(Utdrag fra Agder Historielags kopi)	Hånes, Jørgen (I3495)
28	2 barn	Tollaksdatter, Tøri (I1356)
29	2 barn, 1 frillesønn	Ågedal, Bjermod (I3415)
30	2. søndag mellom nyttår og hellige tre kongers dag 1733	Familie: Lars Olavsen / Ingrid Tollaksdatter (F1146)
31	30 år i 1664, +- 29/5 1676	Knudsen, Anon (I3376)
32	31 år gammal vid Anders födelse.	Persdotter, Catharina (I1785)
33	36 år vid födseln.	Byström, Margreta (I2049)
34	4336 North 47th Street, Milwaukee, Milwaukee, Wisconsin	Engbretson, Earl Wilfred (I14517)
35	5 barn. Gravstenen er til ennå.	Øyusen Bergeslia, Berge (I2208)
36	56 år i 1666	Osmundsen, Tarald (I3053)
37	6 barn	Gasesen Røyland, Torkjel (I3034)
38	8 barn	Bergesen, Øyu (I3518)
39	8 barn. Matrikelen 1723	Torkjellsen Røyland, Berge (I3649)
40	9 barn i ekteskapet.	Familie: Knut Ingebriktsen Håbjørg / Guri Kjeldsdatter Brødreskift (F2594)
41	9 barn.	Bergesen Bergeslia, Øyu (I2384)
42	Aar 1897 den 22. october fremstod for magistaten Johan Ommund Larsen og begjærede sig meddelt Borgerskap som Seilmager her i byen. Han oppgivet være 30 aar gammel, og foreviste svendebrev datered 11 august d.a., hvorefter han her i byen har aflagt svendebrevet, den i krav af 15 juni 1881 *11 foreskrevne svendeprøve i Seilmagerhaandværket.Avskrift fra heftet: Seilmaker Johan Larsen AS og Safe Marin AS gjennom 100 år.Foreldrene aksepterte ikke svigerdatteren og kom ikke i bryllupet.Johan var mest kjent for sine gaffelseil til større fartøyer. Disse kunnskapene hadde han hentet, både fra læretiden hjemme hos sin far, og i England og Frankrike. Han drev gutteforeningen "Seilloftsguttene" som hadde opptil 450 medlemmer, og for dette arbeidet fikk han Kongens Fortjenestemedalje.	Larsen, Ommund Johan (I1390)
43	Absalonsbruket.	Andersen, Anders (I1678)
44	Adelslekt, Skradaberg, Vestfold	Ånundsen, Olav (I1264)
45	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Nergård, R.M. (I9632)
46	Adress: Bergslagsv. 14 B, 730 30 KOLSVA	Binback, Kjell (I1499)
47	Adresse: Kirkegt. 47, Trondheim	Familie: Olaf Andreas Jacobsen Mostervika / Hanna Severine Pedersdatter Borch (F0243)
48	AI:24 514560 7/16	Jonsdotter, Kristina Maja (I3346)
49	Åker AI:4 1774 114772 5/8	Jansdotter, Brita (I2533)
50	Åker C:3 1734-1775 114783 1/5	Pehrsson, Anders (I0083)
51	Åker C:3 1734-1775 114783 4/5	Damström, Stina (I3236)
52	Amund kjøper 1vog 2pd i garden Myrebø 22.03.1720. 14.03.1735 selger han sin hustrus arvedel 1pd 12mk i garden Sletta til hennes nevø, Ole Pedersen Sletta.	Eriksen Horgheim, Amund (I3993)
53	Anders ætt kan følges på Nedre Haanes og en rekke andre bruk fram til i dag. Ætteblod sitter på det østre bruket på Nedre Haanes i dag (1951).Han var en aktet mann. I 1591 en av 36 valgmann til kongehyllingen.Valgte forøvrig Gunder Ytre Strømme som en av tre delegerte.Med dette ætteleddet knyttes den gamle Haanes-slekta og den gamle Kvinesdals-slekta sammen. Anders nevnes i 1546 da han og søsteren deler arv. I 1591 er Anders Jørgensesn med på å velge utsendinger til Stendermøtet i Oslo, det møtet som hyllet Kristian IV til nosrk konge første gangen han var i Norge.	Jørgensen Moi, Anders (I0170)
54	Andrew Grande, 65, prominent resident of Lennep in Meagher county where he had been engaged in banking and ranching for many years, died early yesterday morning at St. Peter's hospital after an illness of little more than a week. Born in Norway Feb. 7, 1873, Mr. Grande came to this country and to Lennep district when a young man. In the years since he had engaged extensively in ranching, and also interested in banking in Martinsdale and at Harlowton. A Republican, he served two terms in the state legislature as senator from Meagher county. Generally he played a prominent and active part in the affairs of the Lennep region and was known throughout the state as a successful businessman and leader in civic and political affairs. Mr. Grande is survived by his widow, Agnes; four sons, Martin T., in business in Martinsdale; Anders, who is employed in the state land office here; and Richard and Paul who are at the family home in Lennep; two daughters, Karen and Mildred, also at home; three sisters, Mrs. Martin Heriem and Mrs. Olaf Rostad of Lennep; and a foster sister, Mrs. Nels Voldseth, also of Lennep. Funeral services at the Lutheran church in Lennep. Burial in Lennep cemetery.	Christensen Gaustad, Andreas (I0676)
55	Änka	Jansdotter, Brita (I2533)
56	Änka 18621121	Magnusdotter Ny, Eva (I3975)
57	Änka. Levde i Uppsala	Lundin (I3592)
58	Anna Harberg, 93, of Hamden, wife for 70 years to the late Ole Harberg, passed away on February 10, 2010. She was born in New Haven on January 14, 1917 to the late Peter and Aino Sundblad Skow. Anna is survived by her son, Allen Harberg and his wife Marie of Glastonbury; daughter-in-law, Marie Harberg of Ithaca, NY; sister, Esther Tychsen of Hamden. Besides her husband, she is predeceased by two sons, Richard and Kenneth Harberg. BEECHER & BENNETT, 2300 Whitney Ave., Hamden in care of Graveside Memorial Service will be held Friday, May 7, 2010 at 10 a.m. in Centerville Cemetery in Hamden. Contributions in Anna's memory may be sent to the Community Bible Church, 36 Sackett Point Rd., North Haven, CT 06473.	Skow, Anna (I4361)
59	Anna overtok gården.	Bertinsdatter, Anna (I0047)
60	Anna-Britta	Ny, Anna Birgit (I3845)
61	Anne kilde:født 1703	Rasmussen, Bjermod (I0151)
62	Annen kilde: født 1855, død 29.04.1929	Nilsen Berglihn, Tobias (I2081)
63	Annen notering: død 1748	Bjørnsen Eiesland, Ånen (I2184)
64	Annen notering: død 1806	Nilsdatter Eiesland, Siri (I3303)
65	Annen notis: Født 1626.	Knudsen, Øystein (I1481)
66	Ansatt i Havn og Transport resten av yrkeslivet.	Seland, Aarginius (I2730)
67	Arbetade som gårdsdräng på Östra Malma ( 234 ), Torpesta rote Gården var tydligen stor för fem drängar var städslade där. Carl Johan och Hedda gick Nattvardsgång 1893 ( under fem år ). Johan var också inskriven som värnpliktig (1895) i No 2/11. Fri- kallad 11/80.	Rundström, Carl Johan (I2594)
68	Arne Estensen, Ole Estensen, Harald Jørgensen, Maritte Arne Estensens hustru, Siren Ole Estensens hustru, Anne Clausdatter	Jacobsen Kurås, Arne (I5472)
69	Arnt kom muligens fra Vangseng med brødre på Vangseng, Ytterhus og Refshus.	Angrimsen Vangseng? Ilbru, Arnt (I6727)
70	Arvet br.nr. 5, Meland i Herad. Solgte eiendommen i 1831 til Jens Tønnesen, Førland for 350 spd.	Gundersen, Henrik (I3761)
71	Arvet Lone i Søgne V.A	Gjurdsdatter Haddeland, Sigrid (I1875)
72	Arvet Øvre Timenes	Osmundsen, Jens (I2352)
73	Asessor i Kjøbenhavn. Hytteskriver og proviantforvalter på Innset. Senere Fogd i Stjørdal fra 1683 til 1693. Avsatt på grund av kassemangel. Kausjonister var rittmester Koppeloww og gjestgiver ved Løkken Verk Jens Kjelstrup.	Simensen Koch, Hans (I6810)
74	Av "Gjurd-slekta".	Nilsdatter, NN (I2876)
75	Av Markus-ætti	Tjølsdatter Steinsland, Ragnhild (I1170)
76	Av Møskeland slekt	Stålesdatter Bringsjord, Guri (I2443)
77	Av Møskelandsfolket	Karlsdatter, Mali (Malene) (I1803)
78	Baging av brød tilsalgs [1900].	Jacobsdatter Mosfjell, Nille Andrea (I1384)
79	Barnefaren Ingebrigt står som "separert fra sin kone" vad barnet Lava sin dåp. Anmeldelse til øvrighet avgitt. Hennes andre leiermål.	Familie: Ingebrigt Andersen Gaustad / Inger Larsdatter (F5033)
80	Begynte i 1855 på Larsens verft.	Ommundsen, Lars Johan (I2116)
81	Beitstad kommunes første ordfører. Ordfører i tre perioder og tilsammen 19 år. Stortingsrepresentant. Lærer, bankkasserer, stortingsrepresentant, ordfører. Født 18. april 1805, Beitstad. Sønn av farger Staal Pedersen Kjeldseth og Marit Jakobsdtr. fra Utvik-Fætten. Død 16. juli 1877. Yrke Jacob Velde ble omgangsskolelærer 17 år gammel (1821 til 1830), lærer på fastskolen på Velle fra 1. januar 1831, og var lærer i til sammen 54 år. Fra 1860 var Velde bankkasserer. Politiker Velde var ordfører i tre perioder: 1838 til 1841, 1846 til 1853 og 1860 til 1867. Han var også stortingsrepresentant fra 1848 til 1855 og 1869 til 1873. Han var også formann i Landboerforeninga som ble stifta i 1863.	Staalesen Velde, Jacob (I5141)
82	Betaler 2 rdr i førstebygsel i 1622, driver til omlag 1640.	Olsen Bjerkaker, Trond (I9506)
83	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Towne, B.I. (I10723)
84	Bindalstromma er ei samisk sjamantromme, også kalt runebomme, (sørsamisk gievrie) fra Helgeland i det sørsamiske området i Norge. Den er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge; dens eier, Nils Jonsen Vesterfjell («Njaarke-Næjla»), er kjent, nevøen Lars Olsen har gitt en beretning om tromma i bruk, og trommas siste eier, Nils Nilsen Vesterfjell, har gitt en forklaring av trommeskinnets motiver. Tromma finnes i Norsk Folkemuseums faste utstilling. Runebomme er et sentralt redskap i samisk religion; den brukes av noaidien til å hensette seg i transe, og av noaidien eller husfaren til å hente kunnskap om framtida eller om ting som skjer andre steder. Lars Olsen beskrev i 1885 hvordan tromma ble brukt til å spå om gunstigste valg av vinterbeiteområder og til å forutsi lykke i ekteskap. Nils Nilsen Vesterfjell fortalte i 1925 om motivene på tromma; de gjenspeiler en blanding av et konkret og et religiøst verdensbilde. Figurene representerer rein, beiteområder, fiskevann og rovdyr, men også guder, en djevleskikkelse og gandfluer. Nils Jonsen Vesterfjell (1795–1869) var en holden reineier, med en stor etterslekt. Han hadde tilhold i fjellområdene sørvest i Vefsn, på norsk kjent som Vesterfjellene, på samisk som Njaarke, derav hans samiske navn Njaarke-Næjla. Dåvnes (Dunfjellet) vest for Majavatnet var hans vanligste sommerbeiteområde. Om vinteren holdt han reinflokken på kysten i Bindalen eller ved Velfjorden. Noen vintre, hvis forholdene krevde det, dro han nordover på Helgeland, eller østover forbi svenskegrensa. Kirkebokinnførsler viser at de var i Alstahaug vårvinteren 1821, i Åsele i februar 1837 og sør på Namsskogan våren 1849. Njaarke-Næjla giftet seg i 1818 med Marit Sarisdatter (ca. 1785–1844), enke etter Jon Nilson. Hun hadde tre døtre, og sammen med Næjla fikk hun seks barn. Etter Marits død giftet han seg med Elen Eliasdatter Steinfjellet (1823–1911), og fikk sju barn med henne. I sin levetid ble Næjla vitne til at bønder fra bygder nær og fjern flyttet inn i hans beiteområder, og slo seg til som bureisere og nybyggere, først i 1836, siden i 1850-årene og igjen i 1860-årene.[5][8] Det var sannsynligvis Nils' bestefar som laget tromma. Etter Njaarke-Næjlas død gikk tromma i arv til sønnen «Gammel-Nils» (1825–1908), og etter ham gikk den videre til en yngre sønn av Njaarke-Næjla, Nils Mathias Nilsen Vesterfjell (1857–1936). Nils Mathias vokste opp hos halvbroren Gammel-Nils, og overtok tromma etter ham. Nils Mathias bodde i Bindal, og ble den siste private eieren; i 1925 solgte han, etter mye press, tromma til Paul Egede Nissen, som var konservator ved Etnografisk Museum i Oslo. Nils Mathias fortalte da at tromma var laget av hans oldefar, og at den ikke hadde vært i bruk de siste 20 årene. De siste årene hadde tromma blitt oppbevart i «en klippehule i Granbostadfjeldet, overfor grænden Aabygda i Bindalen». Da tromma kom til museet, var skinnet i god tilstand, mens treramma var i dårlig forfatning. Tromma var ved Etnografisk Museum fram til 1957/1958. Deretter ble den overført til Norsk Folkemuseum, sammen med resten av den samiske samlingen. Hensikten med overføringen var at samisk kultur og historie skulle presenteres på like fot med den øvrige befolkningen i Norge, ikke blant eksotiske folkeslag på Etnografisk Museum. Siden 1990 har tromma vært en del av Folkemuseets samiske basisutstilling. I folkemuseet er tromma presentert sammen med visere fra Jåmafjell i Røyrvik, kjøpt fra Sofie Jomafjeld. Sofie (1883–1958) bodde i Tinn i Telemark, dit familien flyttet for å arbeide som reingjetere for et norsk tamreinlag, men både hun og gjenstandene kom fra Indre Namdalen. Bindalstromma er ei rammetromme, utført ved sveiping av et helt, smalt og tynt trestykke til en oval. Runebommer er kjent i fire ulike typer: spontrommer eller rammetrommer, skåltrommer laget av rirkuler, ringtrommer skåret ut av et helt stykke ved, og vinkelrammetrommer. Rammetrommer og skåltrommer er mest utbredt i det materialet som er kjent og dokumentert. I det sørsamiske området er rammetrommene vanligst. Spådomsredskap	Jonsen Vesterfjell, Nils (I14268)
85	Biografi Fredrik Winter Jakhelln Prytz was born in 1878, and was Quislings closest friend. He had met Quisling in Petrograd, Russia in 1918, and they soon established a close friendship. Prytz had been one of the founding members of "Nasjonal Samling" since 1933, but as it seemed, he had big problems in co- operating with Hagelin in Quislings Government. Prytz died from cancer in his estate in Fosen, Trondhjem on the 19th February 1945, and received, as the only Norwegian during the war, the high ranking "Storkorset av St. Olav" order on his deathbed. The award was never made official and it was revoked after WWII. Premierløytnant 1902. Norsk visekonsul i Archangel i 1911. Prytz, Frederik (1878-1945), en av NS' stiftere og Quislings nærmeste medarbeider, finansminister i den nasjonale regjering fra 1942 til han døde av sykdom like før frigjøringen. Prytz var som Quisling prestesønn og offiser. De to traff hverandre i Den norske legasjon i Petrograd høsten 1918, og utviklet felles ideer og gjensidig nært vennskap. Da vennene møtte hverandre igjen i Oslo ved årsskiftet 1929-30 stilte Prytz seg i spissen for et politisk prosjekt: dannelsen av en nettverksorganisasjon av i første rekke offiserer, for å realisere de ideer om en rasebasert utenrikspolitikk, en korporativ forfatning og et målbevisst anti-kommunistisk arbeid som de to hadde snakket om i Petrograd. I mars 1931 ble Nordisk Folkereisning i Norge stiftet. 2 år senere ble organisasjonen omdannet til et politisk parti, med Prytz som formann i finanskomiteen. Men straks NS var stiftet og finansiert, trakk Prytz seg fra politikken, satte sine penger i det forfalne gods på Storfosen i Trondheimsfjorden og flyttet med familien dit for å drive eiendommen opp til et mønsterbruk. Frem til krigsutbruddet var han derfor lite aktiv i NS og opprettholdt forbindelsen med Quisling pr. korrespondanse. Høsten 1939 overtalte han Quisling til å reise til Berlin, men ble ikke selv kjent med at reisen faktisk endte i besøk hos Hitler. At han ikke ble kalt til Oslo som konstituert minister skyldtes antakelig motstand fra Hagelin. Prytz var frimurer og moderat av legning, Hagelin pågående og i utgangspunktet sterkt tyskinfluert. Prytz hadde dessuten unnlatt å slutte opp om 9. april-regjeringen. Han måtte nøye seg med å bli fylkesmann i Sør-Trøndelag. Her anla han en varsom linje, og overrasket bl.a. med å erklære seg som motstander av tyskernes og NS' økende antisemittisme. Ved dannelsen av den nasjonale regjering ble Prytz endelig kalt til Oslo. Hans ledelse av Finansdep. 1942-45 er aldri blitt undersøkt systematisk, men hans kamp mot de inflasjonsdrivende tyske tiltak, og hans intense forsøk på å dempe den tyske utbyttingen gjennom å tappe Norges Bank, er vel dokumentert. På den annen side valgte Prytz et saklig korrekt forhold til okkupasjonsmakten og la seg aldri på noen demonstrasjonspolitikk. I partiet hadde han liten annen innflytelse enn den som gikk gjennom svigersønnene Chr. Astrup og Ø. Lundesgaard. Til Quisling personlig ble kontakten nærmere etter hvert som Hagelins stilling ble svekket. Finansministeren møtte ministerpresidenten til faste, ukentlige møter, og de to synes å ha talt helt fortrolig om alle vanskelighetene med tyskerne de siste årene. Prytz reiste høsten 1944 en aksjon i regjeringen for påny å forsøke å bevege Hitler til å innrømme Norge en fredsavtale, og samlet statsrådene om en kraftig uttalelse om dette. Deretter måtte han gi tapt mot sykdom. Mottok rett før sin død storkorset av St.Olavs orden fra Quisling	Winter Jakhelln Prytz, Anton Fredrik Jr. (I7689)
86	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Schevig, I. (I0082)
87	Ble da underholdt av sønnen.	Absalonssen Strand, Nils (I2679)
88	Ble fanejunker. Bosatt i Kristiansand.	Jacobsen Bøe, Jon (I3871)
89	Ble i 1722 dømt for leiermål med nabogutten Jon Jørgensen.	Johannesdatter, Berta (I1599)
90	Ble i 1926 idømt 1 år og 3 mdr fengsel for underslag.	Olsen Tveten, Ketil (I6052)
91	Ble kalt "Anne der Vest"	Abramsdatter Dragland, Anne Elisabet (I1150)
92	Ble kalt "Bine på Feda"	Abramsdatter Dragland, Trine Tobine (I2008)
93	Ble kalt "Lislemorbror"	Bergesen Bergeslia, Tobias (I1977)
94	Ble på Kvelland	Pedersdatter Kvelland, Torborg (I3349)
95	Ble trolig gift og boende i Tjølling, Vestfold. Salve Salvson var verge for Eldrid 8. september 1378 på Stavern i Tanum sokn.	Torgrimsdatter Tjølling, Eldrid (I3051)
96	Ble utkommandert i 10-års krigen.	Olsen, Hans (I3075)
97	Ble utkommandert i 10-års krigen.	Olsen, Jørgen (I3572)
98	Bodde 1900 Klokkergården, Bindal.	Iversdatter Hullin, Maren Bergitha (I2308)
99	Bodde først mange år på Møskeland.	Stålesen Møskeland, Trond (I3930)
100	Bodde heile sitt voksne liv i Melkvika under Strand, Hestvika. Jfr. Sandstadboka	Sivertsdatter Fenes, Anne Serine (I0808)

Notater

Linket til

Kilde (S0250)

" Han ... i Amerika " Jfr. Nord-Trøndelag fylke, Værnes i Nedre Stjørdal, Ministerialbok nr. 709A22 (1896-1916) s. 29

"Arthur Pederson, Greenwood Township farmer, passed away Suddenly on Saturday night, our Greenwood correspondent reports.
According to our reporter Mr. Pederson had been plowing during with a walking plow during the day and was in apparent good Health. He passed away at about midnight. He is survived by his wife and three children." (Funnet på nettstedet findagrave.com)

Pedersen Klokkesund, Arthur Ingemann (I14543)

"Da Hurtigruten kom i gang igjen utpå sommeren 1940 ble "Barøy" 5. August satt inn på delstrekningen Trondheim – Narvik, lagt opp som den femte ukentlige avgang nordover fra Trondheim.

Her gikk Barøy fremdeles da tragedien rammet natt til 13. September 1941. På vei nordover hadde skipet vært innom Skutvik og var på vei til Tranøy på Hamarøy, da det klokken 0350 ble rammet av en torpedo fra et britisk fly, to sjømil vest av Tranøy fyr. Torpedoen rammet på babord, og skipet sank i løpet av et par minutter. Tallene er usikre, men om bord var 68 norske passasjerer og 37 tyske, samt skipets mannskap på 26. Det var ingen vitner til ulykken; det var dampskipet Skjerstad for sørgående som observerte drivgods i mørket og fikk tatt opp 19 overlevende." fra Hurtigrutemuseet.

Olsdatter Sørgård, Olea (I13203)

"Dør nere".

Tollaksen, Ånen (I1554)

"Ej arresteret, men transporteret, ifølge Stiftets Ordre af 29de Novembr 1823 - For Betlerie - Ikke desertert - Derom vides intet - Til Lænsm. Næss i Meelhuus, for videre at transporteres til Christiania den 17de Januar 1824 - Til Arrestanterne er betalt Forflegning er 24 skilling og de øvrige paa deres Transport medgaaede Omkostninger er 1 Spd. 25 s. tils 1 Spd 49 s. - Arrestanterne har deraf Intet betalt - Ved Aarets Udgang bliver Regning tilstillet her Fogden Klingenberg for 1 Spd. 49 sk. - Til mig betalt i Febr. og Marts 1825." Fra Lensmannen i Leinstrand: Arrestanter 1823-1845

Larsdatter, Kristine Olava (I0994)

"Funeral services will be held at Howard for Mrs. Martha Stovee, 95, pioneer resident of that community who died at the home of her daughter, Mrs. Lars Hegdahl, 1013 West Fifth st., Friday night. The time of services have not been set. The body is at the Miller Funeral home.
Mrs. Stovee was born in Norway, September 10, 1851. She had lived with her daughter here for the past four years.
She is survived by three sons, Dr. David, Fargo, N. D.; Hans, Howard, and Nordahl, Long Beach, Calif.; two daughters, Mrs. Daniel Larson, Honolulu, T. H., and Mrs. Hegdahl; 10 grandchildren, and six great-grandchildren. Mr. Stovee died several years ago."

Hansdatter Hegdal, Marte (I5932)

"Sjøslaget" ved Dørvær"
Ole Østensøn var med i et seinot-lag på 38 mann, bønder og tjenestekarer fra Nord- og Sør-Rana, som sommeren 1718 utafor Dørvær fant et "oksehode" (ca 230 l. tønne) med fransk vin i. Det var ikke mer vin i tønna enn at notkarene fant at de kunne drikke den opp på stedet. Men saken ble anmeldt, og deltakerne ble ilagt bøter, 1Rd. på hver. Botens beskjedne størrelse kom av at så mange "uformuende Tieneste-Karle" var med, og da forseelsen var den samme for alle, måtte også boten bli det.

Ved skiftet etter Ole var boets brutto 267-4-8. Sølv for 10-2-6. Bøker: Müllers postill, misjonsbibel og 3 andre. Husdyr: 2 hopper, 1 føll, 13 kyr, 6 kviger, 1 dalokse, 15 sauer, 10 jømmer, 6 geiter, 2 hanegeiter.

(Dørvær ligger ute ved Træna. Jømmer er årsgamle søyer som ikke har fått avkom enda, lik kvige er ei storfehue (ungku) som ikke har kalvet ennå)

(Teksten hentet fra "Gård og slekt i Hemnes 1" s.126)

Østensen Breimo, Ole (I15088)

(1540-1617)

Arnulfsen Udjus, Eiliv (I2426)

(1550-1610) Nevnt 1585 +- 1/10 1624Osmund Bruk

Osmundsen Augland, Tarald (I2173)

(1570-1642)

Auensen Mosby, Osmund (I2403)

(utskilt fra nr. 7 rundt 1823)

Davidsen Bø, Knut (I3103)

+- 1/10-1624

Gulaugsdatter Hamre, Gunhild (I3870)

+- 1665

Atlaksdatter Håland, Siri (I3926)

+- 1688 på Utigard

Ulfsen Strai, Ola (I3228)

+- 1695 +-1704

Sigbjørnsdatter, Berte (I3906)

+- 1699

Reidarsen Haddeland, Markus (I3595)

+- 1727

Sigbjørnsdatter, Anna (I2131)

+- 30/1 1731

Knudsdatter, Karen (I2511)

+- 30/3 1677

Knudsdatter, Magnhild (I2848)

0 barn

Gunnarsdatter, Bodil (I1530)

1 laup smør derav 1 pd kirkegods og 2 pd bg.(?) i.h.t skattematrikkel1647.

Olofsen Seime, Kristoffer (I2335)

1 pd. av Kr. Sigdest. og mederverv.

Jakobsen, Rasmus (I1578)

10 barn i ekteskapet.

Familie: Ingebrikt Andersen Håbjørg / Mali Larsdatter Høyem (F0335)

1644: 1/3 hud i Stiland1647 eier Gullsleta/Oftedal

Svendsen Eigeland, Jens (I2132)

1857 skjøte til Gabriel Aanensen for 400 spesidaler og føderåd til foreldra. 1896 vart bruket dels. Aanen fekk bnr. 4 med skyld 1,33. Broren Syvert fekk nytt bruk nr. 7 med same skyld.

Aanensen Romedal, Gabriel (I2332)

19. oktober 1591 kom Knut Ålefær og tiltalte sin bror om åstedet på Haanes. Knut har satt inn sin eldste sønn til å styre gården og der er ikke rom til mere enn en . Jørgen mener han er nærmere til å overta gården. Retten mener Jørgen er nærmest til å overta, men da legger Knut fram et gammelt pergamentsbrev under 6 manns segl fra året 1398 ta Haanes har vært 2 gårder. forliket blir at Knut flytter sine hus til den øde tomten og Jørgen beholder den nordre gård Haanes.Ødegården skal legges under begge gårdene og hver bruke sin halvpart derav, og den åker som det finnes skal byttes dem imellom ivår, og enga skal byttes dem imellom når den står i sin beste grøde.(Utdrag fra Agder Historielags kopi)

Hånes, Jørgen (I3495)

2 barn

Tollaksdatter, Tøri (I1356)

2 barn, 1 frillesønn

Ågedal, Bjermod (I3415)

2. søndag mellom nyttår og hellige tre kongers dag 1733

Familie: Lars Olavsen / Ingrid Tollaksdatter (F1146)

30 år i 1664, +- 29/5 1676

Knudsen, Anon (I3376)

31 år gammal vid Anders födelse.

Persdotter, Catharina (I1785)

36 år vid födseln.

Byström, Margreta (I2049)

4336 North 47th Street, Milwaukee, Milwaukee, Wisconsin

Engbretson, Earl Wilfred (I14517)

5 barn. Gravstenen er til ennå.

Øyusen Bergeslia, Berge (I2208)

56 år i 1666

Osmundsen, Tarald (I3053)

6 barn

Gasesen Røyland, Torkjel (I3034)

8 barn

Bergesen, Øyu (I3518)

8 barn. Matrikelen 1723

Torkjellsen Røyland, Berge (I3649)

9 barn i ekteskapet.

Familie: Knut Ingebriktsen Håbjørg / Guri Kjeldsdatter Brødreskift (F2594)

9 barn.

Bergesen Bergeslia, Øyu (I2384)

Aar 1897 den 22. october fremstod for magistaten Johan Ommund Larsen og begjærede sig meddelt Borgerskap som Seilmager her i byen. Han oppgivet være 30 aar gammel, og foreviste svendebrev datered 11 august d.a., hvorefter han her i byen har aflagt svendebrevet, den i krav af 15 juni 1881 *11 foreskrevne svendeprøve i Seilmagerhaandværket.Avskrift fra heftet: Seilmaker Johan Larsen AS og Safe Marin AS gjennom 100 år.Foreldrene aksepterte ikke svigerdatteren og kom ikke i bryllupet.Johan var mest kjent for sine gaffelseil til større fartøyer. Disse kunnskapene hadde han hentet, både fra læretiden hjemme hos sin far, og i England og Frankrike. Han drev gutteforeningen "Seilloftsguttene" som hadde opptil 450 medlemmer, og for dette arbeidet fikk han Kongens Fortjenestemedalje.

Larsen, Ommund Johan (I1390)

Absalonsbruket.

Andersen, Anders (I1678)

Adelslekt, Skradaberg, Vestfold

Ånundsen, Olav (I1264)

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Nergård, R.M. (I9632)

Adress: Bergslagsv. 14 B, 730 30 KOLSVA

Binback, Kjell (I1499)

Adresse: Kirkegt. 47, Trondheim

Familie: Olaf Andreas Jacobsen Mostervika / Hanna Severine Pedersdatter Borch (F0243)

AI:24 514560 7/16

Jonsdotter, Kristina Maja (I3346)

Åker AI:4 1774 114772 5/8

Jansdotter, Brita (I2533)

Åker C:3 1734-1775 114783 1/5

Pehrsson, Anders (I0083)

Åker C:3 1734-1775 114783 4/5

Damström, Stina (I3236)

Amund kjøper 1vog 2pd i garden Myrebø 22.03.1720. 14.03.1735 selger han sin hustrus arvedel 1pd 12mk i garden Sletta til hennes nevø, Ole Pedersen Sletta.

Eriksen Horgheim, Amund (I3993)

Anders ætt kan følges på Nedre Haanes og en rekke andre bruk fram til i dag. Ætteblod sitter på det østre bruket på Nedre Haanes i dag (1951).Han var en aktet mann. I 1591 en av 36 valgmann til kongehyllingen.Valgte forøvrig Gunder Ytre Strømme som en av tre delegerte.Med dette ætteleddet knyttes den gamle Haanes-slekta og den gamle Kvinesdals-slekta sammen. Anders nevnes i 1546 da han og søsteren deler arv. I 1591 er Anders Jørgensesn med på å velge utsendinger til Stendermøtet i Oslo, det møtet som hyllet Kristian IV til nosrk konge første gangen han var i Norge.

Jørgensen Moi, Anders (I0170)

Andrew Grande, 65, prominent resident of Lennep in Meagher county where he had been engaged in banking and ranching for many years, died early yesterday morning at St. Peter's hospital after an illness of little more than a week.

Born in Norway Feb. 7, 1873, Mr. Grande came to this country and to Lennep district when a young man. In the years since he had engaged extensively in ranching, and also interested in banking in Martinsdale and at Harlowton. A Republican, he served two terms in the state legislature as senator from Meagher county. Generally he played a prominent and active part in the affairs of the Lennep region and was known throughout the state as a successful businessman and leader in civic and political affairs.

Mr. Grande is survived by his widow, Agnes; four sons, Martin T., in business in Martinsdale; Anders, who is employed in the state land office here; and Richard and Paul who are at the family home in Lennep; two daughters, Karen and Mildred, also at home; three sisters, Mrs. Martin Heriem and Mrs. Olaf Rostad of Lennep; and a foster sister, Mrs. Nels Voldseth, also of Lennep.

Funeral services at the Lutheran church in Lennep. Burial in Lennep cemetery.

Christensen Gaustad, Andreas (I0676)

Änka

Jansdotter, Brita (I2533)

Änka 18621121

Magnusdotter Ny, Eva (I3975)

Änka. Levde i Uppsala

Lundin (I3592)

Anna Harberg, 93, of Hamden, wife for 70 years to the late Ole Harberg, passed away on February 10, 2010. She was born in New Haven on January 14, 1917 to the late Peter and Aino Sundblad Skow. Anna is survived by her son, Allen Harberg and his wife Marie of Glastonbury; daughter-in-law, Marie Harberg of Ithaca, NY; sister, Esther Tychsen of Hamden. Besides her husband, she is predeceased by two sons, Richard and Kenneth Harberg. BEECHER & BENNETT, 2300 Whitney Ave., Hamden in care of Graveside Memorial Service will be held Friday, May 7, 2010 at 10 a.m. in Centerville Cemetery in Hamden. Contributions in Anna's memory may be sent to the Community Bible Church, 36 Sackett Point Rd., North Haven, CT 06473.

Skow, Anna (I4361)

Anna overtok gården.

Bertinsdatter, Anna (I0047)

Anna-Britta

Ny, Anna Birgit (I3845)

Anne kilde:født 1703

Rasmussen, Bjermod (I0151)

Annen kilde: født 1855, død 29.04.1929

Nilsen Berglihn, Tobias (I2081)

Annen notering: død 1748

Bjørnsen Eiesland, Ånen (I2184)

Annen notering: død 1806

Nilsdatter Eiesland, Siri (I3303)

Annen notis: Født 1626.

Knudsen, Øystein (I1481)

Ansatt i Havn og Transport resten av yrkeslivet.

Seland, Aarginius (I2730)

Arbetade som gårdsdräng på Östra Malma ( 234 ), Torpesta rote

Gården var tydligen stor för fem drängar var städslade där.

Carl Johan och Hedda gick Nattvardsgång 1893 ( under fem år ).

Johan var också inskriven som värnpliktig (1895) i No 2/11. Fri-

kallad 11/80.

Rundström, Carl Johan (I2594)

Arne Estensen, Ole Estensen, Harald Jørgensen, Maritte Arne Estensens hustru, Siren Ole Estensens hustru, Anne Clausdatter

Jacobsen Kurås, Arne (I5472)

Arnt kom muligens fra Vangseng med brødre på Vangseng, Ytterhus og Refshus.

Angrimsen Vangseng? Ilbru, Arnt (I6727)

Arvet br.nr. 5, Meland i Herad. Solgte eiendommen i 1831 til Jens Tønnesen, Førland for 350 spd.

Gundersen, Henrik (I3761)

Arvet Lone i Søgne V.A

Gjurdsdatter Haddeland, Sigrid (I1875)

Arvet Øvre Timenes

Osmundsen, Jens (I2352)

Asessor i Kjøbenhavn. Hytteskriver og proviantforvalter på Innset. Senere Fogd i Stjørdal fra 1683 til 1693. Avsatt på grund av kassemangel. Kausjonister var rittmester Koppeloww og gjestgiver ved Løkken Verk Jens Kjelstrup.

Simensen Koch, Hans (I6810)

Av "Gjurd-slekta".

Nilsdatter, NN (I2876)

Av Markus-ætti

Tjølsdatter Steinsland, Ragnhild (I1170)

Av Møskeland slekt

Stålesdatter Bringsjord, Guri (I2443)

Av Møskelandsfolket

Karlsdatter, Mali (Malene) (I1803)

Baging av brød tilsalgs [1900].

Jacobsdatter Mosfjell, Nille Andrea (I1384)

Barnefaren Ingebrigt står som "separert fra sin kone" vad barnet Lava sin dåp. Anmeldelse til øvrighet avgitt. Hennes andre leiermål.

Familie: Ingebrigt Andersen Gaustad / Inger Larsdatter (F5033)

Begynte i 1855 på Larsens verft.

Ommundsen, Lars Johan (I2116)

Beitstad kommunes første ordfører. Ordfører i tre perioder og tilsammen 19 år. Stortingsrepresentant.

Lærer, bankkasserer, stortingsrepresentant, ordfører. Født 18. april 1805, Beitstad. Sønn av farger Staal Pedersen Kjeldseth og Marit Jakobsdtr. fra Utvik-Fætten. Død 16. juli 1877.

Yrke
Jacob Velde ble omgangsskolelærer 17 år gammel (1821 til 1830), lærer på fastskolen på Velle fra 1. januar 1831, og var lærer i til sammen 54 år. Fra 1860 var Velde bankkasserer.

Politiker
Velde var ordfører i tre perioder: 1838 til 1841, 1846 til 1853 og 1860 til 1867. Han var også stortingsrepresentant fra 1848 til 1855 og 1869 til 1873.

Han var også formann i Landboerforeninga som ble stifta i 1863.

Staalesen Velde, Jacob (I5141)

Betaler 2 rdr i førstebygsel i 1622, driver til omlag 1640.

Olsen Bjerkaker, Trond (I9506)

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Towne, B.I. (I10723)

Bindalstromma er ei samisk sjamantromme, også kalt runebomme, (sørsamisk gievrie) fra Helgeland i det sørsamiske området i Norge. Den er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge; dens eier, Nils Jonsen Vesterfjell («Njaarke-Næjla»), er kjent, nevøen Lars Olsen har gitt en beretning om tromma i bruk, og trommas siste eier, Nils Nilsen Vesterfjell, har gitt en forklaring av trommeskinnets motiver. Tromma finnes i Norsk Folkemuseums faste utstilling.

Runebomme er et sentralt redskap i samisk religion; den brukes av noaidien til å hensette seg i transe, og av noaidien eller husfaren til å hente kunnskap om framtida eller om ting som skjer andre steder. Lars Olsen beskrev i 1885 hvordan tromma ble brukt til å spå om gunstigste valg av vinterbeiteområder og til å forutsi lykke i ekteskap. Nils Nilsen Vesterfjell fortalte i 1925 om motivene på tromma; de gjenspeiler en blanding av et konkret og et religiøst verdensbilde. Figurene representerer rein, beiteområder, fiskevann og rovdyr, men også guder, en djevleskikkelse og gandfluer.

Nils Jonsen Vesterfjell (1795–1869) var en holden reineier, med en stor etterslekt. Han hadde tilhold i fjellområdene sørvest i Vefsn, på norsk kjent som Vesterfjellene, på samisk som Njaarke, derav hans samiske navn Njaarke-Næjla. Dåvnes (Dunfjellet) vest for Majavatnet var hans vanligste sommerbeiteområde. Om vinteren holdt han reinflokken på kysten i Bindalen eller ved Velfjorden. Noen vintre, hvis forholdene krevde det, dro han nordover på Helgeland, eller østover forbi svenskegrensa. Kirkebokinnførsler viser at de var i Alstahaug vårvinteren 1821, i Åsele i februar 1837 og sør på Namsskogan våren 1849.

Njaarke-Næjla giftet seg i 1818 med Marit Sarisdatter (ca. 1785–1844), enke etter Jon Nilson. Hun hadde tre døtre, og sammen med Næjla fikk hun seks barn. Etter Marits død giftet han seg med Elen Eliasdatter Steinfjellet (1823–1911), og fikk sju barn med henne.

I sin levetid ble Næjla vitne til at bønder fra bygder nær og fjern flyttet inn i hans beiteområder, og slo seg til som bureisere og nybyggere, først i 1836, siden i 1850-årene og igjen i 1860-årene.[5][8]

Det var sannsynligvis Nils' bestefar som laget tromma. Etter Njaarke-Næjlas død gikk tromma i arv til sønnen «Gammel-Nils» (1825–1908), og etter ham gikk den videre til en yngre sønn av Njaarke-Næjla, Nils Mathias Nilsen Vesterfjell (1857–1936). Nils Mathias vokste opp hos halvbroren Gammel-Nils, og overtok tromma etter ham. Nils Mathias bodde i Bindal, og ble den siste private eieren; i 1925 solgte han, etter mye press, tromma til Paul Egede Nissen, som var konservator ved Etnografisk Museum i Oslo. Nils Mathias fortalte da at tromma var laget av hans oldefar, og at den ikke hadde vært i bruk de siste 20 årene. De siste årene hadde tromma blitt oppbevart i «en klippehule i Granbostadfjeldet, overfor grænden Aabygda i Bindalen». Da tromma kom til museet, var skinnet i god tilstand, mens treramma var i dårlig forfatning.

Tromma var ved Etnografisk Museum fram til 1957/1958. Deretter ble den overført til Norsk Folkemuseum, sammen med resten av den samiske samlingen. Hensikten med overføringen var at samisk kultur og historie skulle presenteres på like fot med den øvrige befolkningen i Norge, ikke blant eksotiske folkeslag på Etnografisk Museum. Siden 1990 har tromma vært en del av Folkemuseets samiske basisutstilling. I folkemuseet er tromma presentert sammen med visere fra Jåmafjell i Røyrvik, kjøpt fra Sofie Jomafjeld. Sofie (1883–1958) bodde i Tinn i Telemark, dit familien flyttet for å arbeide som reingjetere for et norsk tamreinlag, men både hun og gjenstandene kom fra Indre Namdalen.

Bindalstromma er ei rammetromme, utført ved sveiping av et helt, smalt og tynt trestykke til en oval. Runebommer er kjent i fire ulike typer: spontrommer eller rammetrommer, skåltrommer laget av rirkuler, ringtrommer skåret ut av et helt stykke ved, og vinkelrammetrommer. Rammetrommer og skåltrommer er mest utbredt i det materialet som er kjent og dokumentert. I det sørsamiske området er rammetrommene vanligst.

Spådomsredskap

Jonsen Vesterfjell, Nils (I14268)

Biografi

Fredrik Winter Jakhelln Prytz was born in 1878, and was Quislings closest friend. He had met Quisling in Petrograd, Russia in 1918, and they soon established a close friendship. Prytz had been one of the founding members of "Nasjonal Samling" since 1933, but as it seemed, he had big problems in co- operating with Hagelin in Quislings Government. Prytz died from cancer in his estate in Fosen, Trondhjem on the 19th February 1945, and received, as the only Norwegian during the war, the high ranking "Storkorset av St. Olav" order on his deathbed. The award was never made official and it was revoked after WWII.

Premierløytnant 1902. Norsk visekonsul i Archangel i 1911.

Prytz, Frederik (1878-1945), en av NS' stiftere og Quislings nærmeste medarbeider, finansminister i den nasjonale regjering fra 1942 til han døde av sykdom like før frigjøringen.
Prytz var som Quisling prestesønn og offiser. De to traff hverandre i Den norske legasjon i Petrograd høsten 1918, og utviklet felles ideer og gjensidig nært vennskap. Da vennene møtte hverandre igjen i Oslo ved årsskiftet 1929-30 stilte Prytz seg i spissen for et politisk prosjekt: dannelsen av en nettverksorganisasjon av i første rekke offiserer, for å realisere de ideer om en rasebasert utenrikspolitikk, en korporativ forfatning og et målbevisst anti-kommunistisk arbeid som de to hadde snakket om i Petrograd. I mars 1931 ble Nordisk Folkereisning i Norge stiftet. 2 år senere ble organisasjonen omdannet til et politisk parti, med Prytz som formann i finanskomiteen. Men straks NS var stiftet og finansiert, trakk Prytz seg fra politikken, satte sine penger i det forfalne gods på Storfosen i Trondheimsfjorden og flyttet med familien dit for å drive eiendommen opp til et mønsterbruk. Frem til krigsutbruddet var han derfor lite aktiv i NS og opprettholdt forbindelsen med Quisling pr. korrespondanse. Høsten 1939 overtalte han Quisling til å reise til Berlin, men ble ikke selv kjent med at reisen faktisk endte i besøk hos Hitler.
At han ikke ble kalt til Oslo som konstituert minister skyldtes antakelig motstand fra Hagelin. Prytz var frimurer og moderat av legning, Hagelin pågående og i utgangspunktet sterkt tyskinfluert. Prytz hadde dessuten unnlatt å slutte opp om 9. april-regjeringen. Han måtte nøye seg med å bli fylkesmann i Sør-Trøndelag. Her anla han en varsom linje, og overrasket bl.a. med å erklære seg som motstander av tyskernes og NS' økende antisemittisme.
Ved dannelsen av den nasjonale regjering ble Prytz endelig kalt til Oslo. Hans ledelse av Finansdep. 1942-45 er aldri blitt undersøkt systematisk, men hans kamp mot de inflasjonsdrivende tyske tiltak, og hans intense forsøk på å dempe den tyske utbyttingen gjennom å tappe Norges Bank, er vel dokumentert. På den annen side valgte Prytz et saklig korrekt forhold til okkupasjonsmakten og la seg aldri på noen demonstrasjonspolitikk. I partiet hadde han liten annen innflytelse enn den som gikk gjennom svigersønnene Chr. Astrup og Ø. Lundesgaard. Til Quisling personlig ble kontakten nærmere etter hvert som Hagelins stilling ble svekket. Finansministeren møtte ministerpresidenten til faste, ukentlige møter, og de to synes å ha talt helt fortrolig om alle vanskelighetene med tyskerne de siste årene. Prytz reiste høsten 1944 en aksjon i regjeringen for påny å forsøke å bevege Hitler til å innrømme Norge en fredsavtale, og samlet statsrådene om en kraftig uttalelse om dette. Deretter måtte han gi tapt mot sykdom. Mottok rett før sin død storkorset av St.Olavs orden fra Quisling

Winter Jakhelln Prytz, Anton Fredrik Jr. (I7689)

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Schevig, I. (I0082)

Ble da underholdt av sønnen.

Absalonssen Strand, Nils (I2679)

Ble fanejunker. Bosatt i Kristiansand.

Jacobsen Bøe, Jon (I3871)

Ble i 1722 dømt for leiermål med nabogutten Jon Jørgensen.

Johannesdatter, Berta (I1599)

Ble i 1926 idømt 1 år og 3 mdr fengsel for underslag.

Olsen Tveten, Ketil (I6052)

Ble kalt "Anne der Vest"

Abramsdatter Dragland, Anne Elisabet (I1150)

Ble kalt "Bine på Feda"

Abramsdatter Dragland, Trine Tobine (I2008)

Ble kalt "Lislemorbror"

Bergesen Bergeslia, Tobias (I1977)

Ble på Kvelland

Pedersdatter Kvelland, Torborg (I3349)

Ble trolig gift og boende i Tjølling, Vestfold. Salve Salvson var verge for Eldrid 8. september 1378 på Stavern i Tanum sokn.

Torgrimsdatter Tjølling, Eldrid (I3051)

Ble utkommandert i 10-års krigen.

Olsen, Hans (I3075)

Ble utkommandert i 10-års krigen.

Olsen, Jørgen (I3572)

Bodde 1900 Klokkergården, Bindal.

Iversdatter Hullin, Maren Bergitha (I2308)

Bodde først mange år på Møskeland.

Stålesen Møskeland, Trond (I3930)

100

Bodde heile sitt voksne liv i Melkvika under Strand, Hestvika. Jfr. Sandstadboka

Sivertsdatter Fenes, Anne Serine (I0808)

Viktig!

Jeg prøver så langt det er mulig å dokumentere funn og få alt rett, men feil eller mangler forkommer. Om du ønsker å tilføre kunnskap eller har tilbakemelding, så må du gjerne ta kontakt.

Notater

HurtigLenker

Kontakt

Viktig!